Kommentar

De er Jakobs hjelpere. Men antall frivillige synker

Jakob Ingebrigtsen takker dem. Norsk idrett er avhengige av dem. Men antall frivillige synker i norsk idrett.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Å arrangere for eksempel Bislett Games i friidrett er et puslespill fra A til Å. Det hander ikke bare om å få tilstrekkelig antall medhjelpere, men de skal læres opp og dels utdannes også. Under det kompakte stevnet torsdag kveld var det eksempelvis 120 dommere, alle frivillige, i aksjon for å få alle øvelsene forsvarlig gjennomført.

– Vi sier gjerne at uten de frivillige stopper idretten. Så ille er det ikke, men vi får tilbakemeldinger som er urovekkende, sa idrettspresident Berit Kjøll på en presselunsj om idrettens status denne uka.

Mens antall aktive og antall trenere og ledere kan tallfestes gjennom medlemskap i idrettslagene, blir det annerledes med de frivillige som organiseres til enkeltprosjekter som Bislett Games og Holmenkollrenn. Men også der merker de utfordringene.

Kristoffer Nilsen er arrangementssjef for Bislett Games og han forteller at antall betalte bidragsytere er økende. Men de er helt avhengige av de om lag 270 frivillige som var i aksjon i dagene før og opp mot Bislett Games. Om lag hundre av dem kommer fra de tre klubbene som inngår i Bislett Alliansen, Tjalve, BUL og Vidar. Mange av dem har jobbet med Bislett i mange uker før selve stevnet avvikles i løpet av fire timer.

Denne gang gikk det bra (bortsett fra litt mye vann i stavhoppmadrassen), men Bislett Alliansen vil øke innsatsen for å få inn flere frivillige. For idretten er det en enda større utfordring å få nye folk inn i verv i klubbene. Å havne i administrative roller er for mange mindre fristende enn å bidra under konkrete arrangementer. Mange undertegnede har snakket med har hoppet av av rene ansvarsjuridiske årsaker. Å drive et idrettslag krever også kunnskap om juss og økonomi.

Da Norges idrettsforbund la fram sine aktivitetstall var det frivilligheten det første som ble pekt på. Antall medlemskap i norsk idrett øker igjen, mens antall aktive er redusert med 82.500 siste to år. Og det er frafallet under pandemien man prøver å vinne tilbake. Størst vekst har de idrettene som ikke er avhengig av innendørs aktivitet, med unntak av Skiforbundet, som har en kraftig tilbakegang. Norges Golfforbund hadde i 2021 i overkant av 125 000 aktive, en økning på 29 prosent fra 2019. Høyest prosentvis vekst har Norges Brettforbund med en økning på hele 43 prosent i samme periode. Norges Tennisforbund, Norges Basketballforbund og Norges Amerikanske Idretters Forbund har også hatt en betydelig vekst på om lag 30 prosent aktive under pandemien. Men fotballen er fortsatt størst selv om den har mistet 21.500 aktive de siste to årene.

Men man kan ikke rekruttere inn barn og unge uten å ha ledere og trenere som kan ta imot dem. Frivilligheten i Norge har i global sammenheng alltid vært stor. Mange innvandrere kjenner ikke dugnadskulturen, men der merker man en gradvis, positiv endring. For fortsatt er idretten kanskje den største arenaen for inkludering. Mange søker opplevelser sammen med andre. Her kan man få det.

Jakob Ingebrigtsen er for tiden verdens beste mellomdistanseløper. For han er Bislett Games høydepunktet utenom mesterskap. Han kjenner dugnadsånden som ligger bak. – Derfor er dette et prioritert stevne for meg hvert eneste år, sier han. Men noen må ta tida hvis elektronikken skulle feile. Noen må organisere startnumrene, starten og passe på at ingen løper innenfor lista. Noen må dele ut blomster. Noen må være i beredskap ved skader. Mange må bidra der stjernene skinner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen