Tre måneder er gått siden Hadia Tajik trakk seg, først som statsråd og deretter som nestleder i Arbeiderpartiet. Hun er tilbake etter en sykmelding, som menig representant i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Ut over det har hun ingen verv lenger, hun møter heller ikke i sentralstyret. En seiglivet spekulasjon i det politiske miljøet, er om hun kommer til å gi seg og søke en tilværelse utenfor Ap etter neste stortingsvalg, eller om hun ønsker å bygge seg opp igjen, forsøke et comeback og fortsette i politikken. Selv har hun sagt at det er for tidlig å ha sterke meninger om framtiden nå, men at hun gruer seg til den offentlige dimensjonen av det å være politiker.
Samtlige av de siste statsministrene Norge har hatt, kan sies å ha gjort seg skyldig i tabber og rot som er minst like alvorlige som det lille vi nå sitter igjen med etter Tajik-saken.
Årsaken til at Tajik gikk av, var en rekke medieoppslag om bruk av skattefri pendlerbolig, samt skatteforhold knyttet til to boliger hun eide og delvis leide ut i Rogaland. Dette fant sted i perioden 2006 til 2010. Da hun til slutt trakk seg, var pendlerboligsaken hennes omtalt over tusen ganger i norske medier på to uker. I løpet av disse to ukene fikk Tajik svært mange spørsmål. Interessen var enorm.
Det desidert mest interessante eksempelet, er spørsmålet Tajik fikk fra Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet. Han forlangte at hun skulle dokumentere utgifter som det var helt umulig å dokumentere. Dette utspillet, der Eggum hadde med seg Fagforbundet-leder Mette Nord og LO-leder Peggy Hessen Følsvik, var avgjørende for at Tajik valgte å trekke seg.
Tajik har like fullt ønsket å finne ut av det som lar seg finne ut av. For å få til det, fikk revisorfirmaet RSM i oppdrag fra henne om å gå gjennom alle forhold knyttet til hennes bolig- og skatteforhold i den aktuelle perioden. Denne rapporten kom i begynnelsen av mai. Flere redaksjoner, blant dem også de som har vist stor interesse for sakene som felte Tajik, har fått en kopi. Likevel har interessen for det oppsiktsvekkende innholdet vært nesten helt fraværende. Noen opplysninger fra rapporten er nevnt i et NRK-intervju med Tajik, ellers har det vært stille. Det er litt rart, for den besvarer alle de viktige spørsmålene som ble stilt i februar:
Konsekvensene Tajik-saken har fått, står ikke i forhold til feilen som ble begått.
Var bruken av pendlerbolig skattepliktig noen av årene mellom 2006 og 2010? På det spørsmålet er svaret «delvis». Fordi det er gått over ti år, kan ikke Tajik lenger dokumentere utgifter hos foreldrene. Det krever heller ikke loven. Da lar det seg ikke bevise at hun kan ha hatt rett på skattefri pendlerbolig i de månedene hun bare hadde utgifter knyttet til foreldrenes bolig. Revisorene mener dermed at det kan være grunn til å mene at hun skulle ha betalt skatt på fordelen av pendlerbolig i to perioder på til sammen 14 av måneder i tidsrommet 2006 til 2010.
Kommentaren fortsetter under videoen
Resten av spørsmålene er som følger: Hadde det noen praktisk betydning at folkeregistrert adresse var en annen enn hos foreldrene, der Tajik reelt sett oppholdt seg når hun var i Rogaland? Svar: Nei. Finnes det dokumentasjon av utgifter hos foreldrene? Svar: Nei. Er leieinntekter fra den ene boligen skattepliktige? Svar: Ja. Er leieinntekter fra den andre boligen riktig beskattet? Svar: Ja. Er salget av halvparten av den ene leiligheten til broren, til kostpris, en illojal skattetilpasning? Svar: Nei.
Og til sist: Foreligger det andre problemstillinger som ikke er fanget opp? Svar: Nei.
[ Paradoksets time ]
På ett punkt er altså rapporten helt utvilsomt og klinkende klar på at Tajik har unnlatt å betale skatt hun skulle ha betalt. Det gjelder leieinntektene i den første boligen. Til sammen skulle hun ha betalt litt over 15.000 kroner i skatt i denne perioden, fra 2008 til 2010. Misforståelsen oppsto fordi man ikke behøver å betale skatt av leieinntekter hvis man leier ut under av halvparten av boligen sin, og man bruker den andre halvparten selv. Tajik leide ut 20 av 60 kvadratmeter, og disponerte resten av leiligheten. Men hun bodde ikke i den. Der ligger feilen.
Det eneste andre avviket revisoren finner, er at hun betalte litt for mye i skatt for leieinntektene i den andre boligen.
Dermed ender Tajiks sak med at det beløpet hun helt utvilsomt skylder i skatt, er 15.000 kroner. For å unngå flere spørsmål og anklager har hun likevel valgt å betale det absolutt største beløpet man kan komme fram til hvis man tolker alle tall i verste mening, sannsynligvis ut fra en antakelse om at det vil være mange som gjør nettopp det. Derfor betaler hun 200.000 via den frivillige skatteordningen.
Det var riktig å beklage, og det var riktig å rydde opp. Men var det riktig å gå av? Kanskje, fordi medietrykket var så massivt. Men det er noe slående ved denne saken. Konsekvensene den har fått, står ikke i forhold til feilen som ble begått. Samtlige av de siste statsministrene Norge har hatt, kan sies å ha gjort seg skyldig i tabber og rot, til og med lovbrudd, som er minst like alvorlige som det lille vi nå sitter igjen med av rester etter Tajik-saken.
På brygga til Jonas Gahr Støre ble det utført svart arbeid. Han har også blitt ilagt et forelegg på 9.000 kroner etter å ha bedt en rådgiver bryte veitrafikkloven. Erna Solberg ble etterforsket og ilagt en bot på 20.000 da hun brøt smittevernreglene under koronapandemien i forbindelse med sin egen 60-årsdag. Jens Stoltenberg har røykt hasj, hatt svart dagmamma og rygget inn i en bil som måtte repareres for 8.000 kroner etterpå, uten å varsle eieren. Kjell Magne Bondevik ble etterforsket av politiet etter å ha ført elfenbein ulovlig inn til Norge. Både han og Gro Harlem Brundtland ble også etterforsket for bedrageri i forbindelse med pensjonsskandalen på Stortinget, men de sakene ble henlagt etter bevisets stilling.
Ingen av dem måtte gå av. Tvert imot er de respekterte politikere, alle som én, og de har en høy stjerne i sine respektive partier. Det er ikke så rart, de har gjennomgående styrt Norge på en god og tillitvekkende måte, og de har utrettet mye. Feilene de har gjort, anses som fullt ut tilgivelige, kanskje til og med som et pluss hos enkelte, noe som gjør dem mer menneskelig.
Hvorfor ble konsekvensene så mye mer alvorlige for Hadia Tajik? Det er et godt spørsmål. Men det er et sånt spørsmål du ikke får svar på ved å bruke en revisor.