«Regjeringen er bakpå», sa Nikolai Astrup til NRK Dagsrevyen onsdag som en kommentar til at regjeringen samme dag hadde lagt fram en historisk satsing på havvind. Fram mot 2040 skal det produseres like mye energi ute på havet som Norge produserer totalt i dag. 1500 vindmøller skal opp.
Det var Astrup og Høyre som tillot Norge å komme bakpå.
Høyre er ikke fornøyd. Det Høyre som i 2900 dager satt med makta i kongeriket Norge. Som i åtte samfulle år fra 2013 til 2021, styrte landet og som var i posisjon til å innrette landet for en ny virkelighet, mener regjeringen ikke jobber fort nok. Høyre syns det går for smått med havvinden.
«Ja, vi er utålmodige», sa Astrup, partiets energiske energipolitiske talsmann, til NRKs Politisk kvarter i forrige uke. Ambisjonene måtte opp. Tempo måtte opp. Samme Astrup satt nesten i fire år i Solberg-regjeringen. De to siste åra som moderniseringsminister. Altså med et visst ansvar for å ta landet framover og inn i framtida. For visjonene, kanskje.
[ Hege Ulstein: Høyres Nikolai Astrup var tydelig irritert på at regjeringen kuppet hele prosessen ]
Bakpå? La oss se hva Astrups folk gjorde mens de satt med makta. 1. januar 2021, etter at Astrups parti hadde hatt ledertrøya i over 2600 dager, ble det åpnet to områder for utbygging ut havvind. Etter ytterligere et halvt år la olje- og energiminister Tina Bru (H) fram sin energimelding. Den var ikke akkurat preget av stor utålmodighet. Regjeringen trodde jo på havvind, men var avventende. Det var forsvinnende lite konkret politikk. Det skulle utredes, vurderes og modnes. Det var et framtidsprosjekt. Norge trengte knapt mer energi.
Høstens energikrise kom i det Høyre-regjeringen ga fra seg nøkkelkortene. Hva hadde den gjort for å forberede oss på det grønne skiftets store behov for mer kraft? Vinteren 2020 hadde Statkraft avvist havvind som interessant. Den statlige kraftgiganten hadde trukket seg ut av flere prosjekter. Det var ikke lønnsomt. Statkrafts mandat er å optimalisere avkastningen.
I februar skrev Aftenposten at «Statkraft mener havvind ikke er noe å satse på i Norge. Energigiganten har fortsatt ingen planer om å gå inn i havvindprosjekter». Og da Høyre, Venstre og KrF oppsummerte sitt politiske regnskap sommeren 2021, står det en rimelig tilbakelent tekst om satsingen på havvind. Et stykke ut i kapittelet Olje og energi, under overskriften «Demonstrasjonsprosjekter», står det at «Regjeringen mener havvind kan bli en viktig næring for Norge» og «Regjeringen vil vurdere å øke bevilgningen til ENOVA for å gi teknologistøtte til havvindprosjekt på Utsira Nord når områdene er tildelt og prosjektene har modnet». Ikke mye handlekraft å spore her, og ikke voldsomt hastverk for å løse den krisa man da faktisk visste om. Den som handler om klima.
Et halvt år senere er Astrup nærmest krakilsk. Etter at regjeringa i februar hadde lagt fram sine første planer for havvinden, sparte han ikke på krafta. Til Dagens Næringsliv sa han at regjeringens planer for havvind var «ekstremt pinlig», «et industripolitisk mageplask» og «oppsiktsvekkende svakt». Imellom den tilbakelente oppsummeringa av egen innsats på sommeren 2021 og vinteren 2022 lå en helt ny virkelighet. En kraftkrise i Europa, som snart skulle bli verre med krig i Ukraina.
[ Jo Moen Bredeveien: Et forsøk på å forsone oss som kjører, de som går og deg som sykler. ]
I slutten av mars i år, fem måneder etter at Astrup ikke lenger var statsråd og Erna Solberg igjen var menig på Stortinget, kom Høyre med atter en energimelding. Fra opposisjon kom det en kraftpakke med politikk. Konkret og ambisiøs, i skarp kontrast til meldingen fra Bru sommeren 2021. Nå, uten ansvaret for å gjennomføre en hyperkompleks industrisatsing, ville Astrup ha 20 ganger mer havvind enn regjeringen innen 2035. Før den ferske regjeringen engang hadde tenkt ferdig.
At Høyre satt med makta i Norge i en periode der grunnlaget for et norsk havvindeventyr skulle blitt lagt, i en periode der det ble klart at olja raskt må erstattes av vann- og vindkraft, er et faktum Astrup ikke virker å bry seg nevneverdig om. Han må mangle en sunn porsjon skam.
Det er all grunn til å presse på regjeringa for å sikre høye ambisjoner og stort tempo i havvindsatsinga. Visst skal vi være utålmodige. Men kritikken fra Astrup er øredøvende hul. Og han må sette en slags rekord i å møte seg sjøl i døra. Jobben skulle vært gjort på hans vakt. Det var Astrup og Høyre som tillot Norge å komme bakpå.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
