Kommentar

Med USA i ryggen

USA er Norges viktigste allierte.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen ber Stortinget slutte seg til en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA. Avtalen innebærer at amerikanerne kan sette opp eget utstyr på avtalte områder i Norge. Flystasjonene på Rygge, Sola og Evenes er utpekt. Det samme gjelder Ramsund orlogsstasjon. Det var daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) som undertegnet denne avtalen i fjor vår. Nå legger Ap/Sp-regjeringen fram den konkrete oppfølgingen.

Et bredt flertall på Stortinget kommer til å si ja til avtalen. Det er bare SV og Rødt som er på krigsstien. Partiene på venstre flanke mener at slike «baser» på norsk jord er et brudd med den norske basepolitikken. Den innebærer at Norge «ikke skal åpne baser for fremmede makters stridskrefter så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep». Det er bred politisk enighet om at avtalen med USA er klart innenfor gjeldende basepolitikk.

Men det er verdt å merke seg at både Riksadvokaten og Generaladvokaten har kritiske innvendinger til at amerikansk jurisdiksjon skal gjelde innenfor de fire «omforente områdene». Riksadvokaten frykter at USA vil få makt også utenfor de definerte områdene. Generaladvokat Sigrid Redse Johansen sier til TV 2 at hun har fått tilbakemelding fra Forsvarsdepartementet om at innvendingene vil bli ivaretatt. Det synes uansett å være behov for ytterligere klargjøring.

Den nye avtalen er i realiteten en oppfølging og konkretisering av det Norge og USA allerede har blitt enige om når det gjelder nye oppstillingsplasser for jagerfly på Rygge. Nå legges det enda bedre til rette for at amerikanske soldater kan trene og øve i Norge. Og enda viktigere: Allierte vil enklere kunne komme Norge raskt til unnsetning i en krise eller krig. På fire steder i landet vårt vil vi være bedre forberedt enn det som nå er tilfelle.

Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk bygger på avskrekking og beroligelse overfor mulige fiender. Det gjelder å finne det rette balansepunktet. Vi kan ikke lukke øynene for at Russland har rustet opp og blitt mer uforutsigbart militært. Det er nok å minne om russernes folkerettslige annektering av Krim i 2014 og ikke minst den pågående invasjonskrigen i Ukraina.

Norge har hatt tosidige avtaler med USA siden 1950-tallet. Rammeavtalen fra 2005, om forhåndslagring av militært utstyr i Norge, danner en viktig bunnplanke for dagens situasjon. USA er Norges viktigste allierte. Nato-medlemskapet har tjent Norge og verden godt siden forsvarsalliansen ble etablert i 1949. Men det må legges bedre til rette for alliert hjelp om situasjonen skulle tilsi det. Den nye tilleggsavtalen med USA var en god forsikring da den ble undertegnet i fjor. Krigen i Ukraina har gjort avtalen enda mer aktuell.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen