Kommentar

Conte versus Solskjær

Med ansettelsen av Antonio Conte får Ole Gunnar Solskjær nok en supermanager å bryne seg på. Conte er samtidig også den siste i rekken som skulle erstatte Solskjær, men nordmannen klamrer seg fortsatt fast til jobben.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

En ting skal Ole Gunnar Solskjær ha. Når jobben hans er under press, klarer han alltid å levere. Han har klart brasene både da alle trodde Mauricio Pochettino skulle få jobben, da Thomas Tuchel ble ledig og nå som Antonio Conte har tatt over Tottenham er heller ikke han en «trussel» lenger for Solskjær. Der alle eksperter diskuterer hvilke managere United har gått glipp av for å holde på Solskjær, og hva de kunne gitt klubben, fortsetter nordmannen ufortrødent videre med jobben sin.

Avtroppende United-sjef Ed Woodward og de som driver klubben på daglig basis husker fortsatt tiden under José Mourinho, som er langt mer krevende for sine omgivelser enn det Ole Gunnar Solskjær synes å være. Antonio Conte har rykte på seg for å være like vanskelig å samarbeide med, og det er godt mulig styre og stell i klubben både mente at hans konfronterende stil og måten han forlot så vel Chelsea, som Inter og Juventus over klubbens vei videre, som diskvalifiserende for toppjobben i den røde delen av Manchester.

Det er ingen tvil om at Antonio Conte er en briljant manager, som vinner trofeer. Det viser hans fem ligatitler på de siste ni årene, så CV-messig er alle topptrenerne United har gått glipp av «mer kvalifisert». Spørsmålene om Solskjærs taktiske kompetanse, kampplanlegging, evnen til å gjøre riktige endringer underveis, og hva som egentlig er Solskjærs spillestil og hva han prøver å få til ligger fortsatt som en sky av usikkerhet over Old Trafford.

Mot Liverpool ble både Solskjær og United avkledd, og en skulle gjerne sagt at han ikke tåler noe lignende mot Manchester City, men sannheten er vel at han fremdeles sitter nokså trygt i managerstolen. Det er vel mer snakk om å «få laget på seierssporet igjen» enn «nå har du tre kamper å redde jobben din på». Det virker i hvert fall som at Solskjær har støtten til å faktisk gjennomføre sitt prosjekt, uavhengig av hvilke andre trenere og løsninger som finnes der ute.

En ting han også har med seg, er fansens støtte. I motsetning til i Barcelona der Ronald Koeman ble stoppet av sinte fans som ventet ved bilen hans, eller pipekonserten som Nuno Espírito Santo fikk i sin avskjedskamp som Tottenham-trener. United-fansen stopper aldri å støtte treneren sin. Det var det siste Sir Alex Ferguson sa før han ga seg, at de skulle støtte den nye manageren (David Moyes) som om det var Ferguson selv som ledet laget. Selv om det selvsagt, og med rette, diskuteres høylytt blant fansen om Solskjær er rett mann, får han full støtte på tribunen.

Det samme fikk David Moyes, Louis van Gaal og José Mourinho helt fram til de fikk sparken. Det hjelper ikke ditt eget lag at fansen vender seg mot treneren, annet enn at de aller fleste skjønte at den tidligere Wolves-managerens dager var talte. Kravene til Solskjær er høyere denne sesongen på grunn av de nye spillerne, og ting har ikke akkurat gått på skinner, men så lenge han ikke ryker ut av Champions League eller topp 4-kampen i februar vil han i det minste få ut sesongen.

Selv om han skulle ryke på nok et 5-0-tap, denne gang for Manchester City.

Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen