Kommentar

Alene hjemme-fest på Stortinget

Åpenhet og kontroll kan være utrolig ubehagelig. Men alternativet er mye verre.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«La det swinge, la det rock’n’roll. La det swinge til du mister all kontroll». Ordene ble sunget av Bobbysocks i 1985 og brakte Norge til en historisk seier i Eurovision Song Contest. De kan også mistenkes for å ha vært en sterk inspirasjon for Stortingets tidligere president og direktør.

I desember 2017 opphørte den da 99 år gamle tradisjonen med at Riksrevisjonen har ansvaret for kontrollen med Stortingets administrasjon. Det var daværende stortingspresident Olemic Thommesen fra Høyre og stortingsdirektør Ida Børresen som sendte Riksrevisjonen på dør.

Dermed ble revisjonen av Stortingets sikkerhetsarbeid stanset og lagt i en skuff. Siden er Stortinget blitt utsatt for datainnbrudd tre ganger. To ganger skal kineserne ha stått bak, den tredje gangen pekte pilene mot russerne. Riksrevisjonen har heller ikke ført såkalt etterlevelseskontroll med pengebruken. Nå fører Aftenpostens avsløringer av ulovlig praksis med pendlerboliger til at flere representanter risikerer tilleggsskatt. Enkelte skylder flere hundre tusen kroner fordi de ikke har skattet av fordelen med gratis bolig i Oslo. Stortinget kan dessuten ha gjort seg skyldig i manglende innbetaling av arbeidsgiveravgift på grunn av denne saken.

Det er mulig det har skjedd andre gale ting, også. Hvem vet.

Denne uka ga nåværende stortingspresident Tone Trøen fra Høyre beskjed om at Riksrevisjonen skal gjenoppta kontrollen av Stortinget. Det er bra. Men hva skjedde egentlig i tiden før Stortingets ledelse kastet kontrollørene sine på dør? Og hvorfor har vi ikke hørt noe om dette før nå?

Tja, si det.

Det vi vet med sikkerhet, er at Olemic Thommesen og Ida Børresen forut for møtet i desember 2017 hadde hatt noen svært ubehagelige og for dem pinlige opplevelser med aktørene som var satt til å passe på dem. Den ene saken dreide seg om de uhyrlige kostnadsoverskridelsene i byggeprosjektet i Prinsens gate 26, nytt post- og varemottak og en ny innkjøringstunnel til garasjeanlegget. Den andre handlet om slumsete og skadelig omgang med bestemmelser knyttet til kontrollen av de hemmelige tjenestene. I begge sakene ble det gjort spektakulære og mislykkete forsøk på å dekke over egne feil. Byggeskandalen førte til slutt til at Børresen og Thommesen gikk av, men i desember 2017 satt de fortsatt i de to topposisjonene på Stortinget.

Det var Riksrevisjonen og den daværende kontroll- og konstitusjonskomiteen som oppdaget og påpekte tabbene og overtrampene til presidenten og direktøren. I juni 2017 kom Riksrevisjonens knusende rapport om byggeskandalen, etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde bedt om en gransking.

I tillegg til å måtte belære Stortingets president og direktør i elementær samfunnskunnskap, fant Riksrevisjonen ut at presidentskapet og administrasjonen hadde holdt tilbake informasjon om kostnadssprekken.

Parallelt med at taksameteret for byggesaken spant ut av kontroll, var en annen skandale under oppseiling. Stortinget har et eget utvalg, EOS-utvalget, som fører kontroll med de hemmelige tjenestene. Medlemmene er selvfølgelig sikkerhetsklarert, og har taushetsplikt. På den måten kan de se E-tjenesten, PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet i kortene uten at det kompromitterer noen av rikets aller viktigste hemmeligheter.

Da et eget utvalg skulle evaluere EOS-utvalgets arbeid, fant Olemic Thommesen ut at han på egen hånd kunne frita medlemmene i EOS-utvalget for deres lovpålagte taushetsplikt. Da gikk alarmen. Hva ville skje med tilliten mellom de hemmelige tjenestene og EOS-utvalget, dersom stortingspresidenten bare kunne fjerne taushetsplikten?

Daværende leder for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer, sendte en særskilt melding til Stortinget om hva som var i ferd med å skje. Men i stedet for å sende den videre, forsøkte Thommesen og Børresen å overtale Løwer til å trekke den tilbake. De ble sittende på den i sju uker uten å informere om de alvorlige opplysningene. Da sjokkmeldingen endelig kom til behandling i Stortinget, skjedde det sent på kvelden, som dagens siste sak – og uten at den ble sendt videre til kontroll- og konstitusjonskomiteen, som skulle hatt den. Den ble nærmest mumlet gjennom, på en kveld der de fleste på Stortinget var mest opptatt av å markere siste arbeidsdag for en sentralt og langvarig ansatt.

Da kontroll-og konstitusjonskomiteen senere fikk nyss om saken, hadde Løwers brev forvunnet fra Stortingets arkiv.

Brudd på loven og en dekkoperasjon for å skjule egne feil. Brevet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til stortingspresidenten om denne saken var sterk lesning, helt på nivå med den bekmørke riksrevisjonsrapporten om byggesaken.

Høsten 2017 ble kontroll- og konstitusjonskomiteen strippet for en viktig oppgave: Den skulle ikke lenger ha ansvaret for Stortingets budsjett. I desember samme år ble altså Riksrevisjonen bedt om å holde seg unna kontroll av Stortinget. Det har de gjort helt fram til denne uka.

Kontroll fører til at man oppdager feil, og dermed får mulighet til å rette dem opp. Og enda bedre, det virkelig vakre med store feil: Man kan lære så mye av dem.

Åpenhet sikrer at de som skal kontrollere, får tilgang på de opplysningene de trenger.

Hele ideen er at man dermed hindrer dårlig og ulovlig praksis, unngår å sløse bort penger og skade viktige interesser.

Det er ikke til å tro at Stortinget har begrenset denne viktige virksomheten i nesten fire år.

Les tilsvaret fra stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen her: