Kommentar

Spenning til siste sekund

Valgkamp er en risikosport. Det er dumt å ta seieren på forskudd.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Med ett unntak har jeg dekket alle stortingsvalg siden 1969. Det første og det siste valget har vært de mest spennende. I 1969 fulgte jeg som journalist i Arbeiderbladet Aps partiformann Trygve Bratteli hele valgdagen og valgnatta. Da vi dro fra partihovedkvarteret på Youngstorget til NRK for å kommentere resultatet, var det flertall for Ap.

Jeg ba Bratteli om en kommentar til at han var blitt statsminister. Han ville ikke kommentere. Valget er ikke avgjort før den siste stemmen er telt opp, sa han. I studio på Marienlyst ble Bratteli gratulert av statsminister Per Borten fra Sp. Kort tid etter kom det en ny beskjed. Regjeringen Borten var gjenvalgt med knappest mulig flertall. Bratteli gratulerte Borten.

Et halvt år før stortingsvalget i 2017 trodde de fleste kommentatorer at Jonas Gahr Støre ville bli statsminister. De rødgrønne partiene ledet på målingene. En måned før valget begynte Ap å falle på meningsmålingene. Fallet fortsatte fram til valgdagen. Opptellingen valgnatta ble en thriller. Da KrF og Venstre så vidt kom over sperregrensen, var løpet kjørt for Støre. Erna Solberg var gjenvalgt som statsminister.

Kan det samme gjenta seg mandag? Det er mulig, men ikke særlig sannsynlig. Den rødgrønne ledelsen på meningsmålingene er større nå enn den var for fire år siden. De rødgrønne partiene ligger an til å få om lag 100 stortingsrepresentanter.

Valget er ikke avgjort før de siste stemmene er telt opp, som Bratteli sa.

Likevel er det klokt å ikke ta resultatet for gitt. Valget er ikke avgjort før de siste stemmene er telt opp, som Bratteli sa. Det er betydelig uenighet i det rødgrønne laget. Mens SV vil samarbeide med alle de rødgrønne partiene, vil Sp bare regjere samen med Ap. En regjering av de to partiene er ikke realistisk. Det ville bli en svak sentrumsregjering og ikke være et godt svar på en rødgrønn valgseier.

Ap vil ikke samarbeide med Rødt og MDG. Støre har til og med advart velgerne om å stemme på de to partiene. Uenigheten på rødgrønn side kan slå negativt ut på valgdagen. Det var enigheten mellom Ap, SV og Sp før valget i 2005 som la grunnlaget for valgseieren.

De rødgrønne fikk flest stemmer i skolevalget denne uka og Ap ble største parti. Men Ap gikk mye tilbake sammenlignet med forrige valg. Fremskrittspartiet økte mest. Høyre gjorde det dårlig og ble slått av Frp. Venstre derimot gjorde et godt valg. Av de rødgrønne partiene var det bare SV som fikk det til. Skolevalgene har alltid vært et godt varsel om hvordan det vil gå ved stortingsvalget. Denne gangen er tendensen at det går mot regjeringsskifte, men at Frp er på vei tilbake og at Venstre kommer over sperregrensen.

Ap har ikke klart å løfte seg i løpet av valgkampen. Sp har sprukket. Hvis Venstre og KrF kommer over sperregrensen slik de gjorde ved valget for fire år siden, og MDG og Rødt blir liggende under, begynner det å spøke for en rødgrønn seier. Valgnatta kan igjen bli en politisk thriller.

Målingene tyder fortsatt på at det blir en behagelig seier til den rødgrønne opposisjonen. Regjeringsforhandlingene blir derimot neppe særlig behagelige. Hvis det ikke blir flertall for Ap, SV og Sp, får Jonas Gahr Støre en stri tørn med å danne regjering.

Blir det flertall for Ap, SV og Sp blir regjeringsforhandlingene en forholdsvis enkel affære, og ikke vanskeligere enn de var i 2005. Sp vil gi opp sin motstand mot å sitte i regjering med SV. Senterpartiet er ikke et parti som frivillig gir fra seg politisk makt. Trygve Slagsvold Vedum kommer til å sette seg til forhandlingsbordet sammen med Audun Lysbakken og Jonas Gahr Støre. Vedum vil heller ikke insistere på at han skal bli statsminister. Det kunne ha blitt et diskusjonstema hvis Sp var større enn Ap. Men ikke nå.

Solberg trenger ikke gå av før det er et avklart flertall bak Støres regjering.

Med Ap, SV og Sp i mindretall kommer alt i spill. MDG vil melde seg på. Det samme vil Rødt. Støre må da forhandle med både SV, Sp, MDG og Rødt om politikk og personer. Bjørnar Moxnes ønsker ikke å bli statsråd, men han vil ha en hånd på rattet. Une Bastholm kan nok tenke seg en statsrådstaburett. Det vil neppe Støre gå med på. Så her ligger det an til solide krangler mellom de rødgrønne partitoppene.

Mens de rødgrønne krangler, kan Erna Solberg fortsette som statsminister. Solberg trenger ikke gå av før det er et avklart flertall bak Støres regjering. Det kreves ikke et innsettingsvedtak, et investitur, for å danne regjering i Norge. Men regjeringen må ha politisk støtte fra et flertall i Stortinget. Det kan ta tid før de rødgrønne partiene har forhandlet seg ferdig og en ny regjering er på plass.