Kommentar

Faresignal for fagbevegelsen

To piler peker feil vei i arbeidslivet.

YS-leder Erik Kollerud peker blant annet på galopperende lederlønninger i staten når han skal forklare hvorfor lønnsforskjellene i Norge har økt selv om de aller fleste ønsker mindre lønnsforskjeller.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Stadig færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen. Det er synkende interesse for etter- og videreutdanning. Dette er to faresignal for fagbevegelsen, og dermed også for mange arbeidstakere.

Arbeidslivsbarometeret til YS er alltid interessant lesning. Så også i år. Vi tar det positive først. Det er tydelig at samfunnet er på vei ut av pandemien. Optimismen øker markant. I YS-barometeret kan vi lese at ansatte jevnt over er mindre bekymret for å miste jobben enn på flere år. Færre frykter negative konsekvenser av omstilling og nedbemanning. Men ansatte i bransjene som har vært hardest rammet av permitteringer opplever fortsatt sin tilknytning til arbeidslivet som utrygg.

Ser vi her tegn på tøffere bedriftsledere? Det bør forskere kunne gi oss et svar på.

Det er trist å registrere at stadig færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen i bedriften eller virksomheten. For ti år siden lå denne andelen på 77 prosent. I år er den nede på 55 prosent, etter en brå knekk ned ti prosentpoeng fra fjorårets barometer. Det har også blitt vanskeligere å være tillitsvalgt enn det var for fem år siden. Barometeret gir ikke noe svar på hva som er grunnen til at tillitsvalgte sliter med å bli respektert. Ser vi her tegn på tøffere bedriftsledere? Det bør forskere kunne gi oss et svar på.

YS-leder Erik Kollerud er naturlig nok bekymret. Det bør vi alle være. Den norske samfunnsmodellen vil rakne dersom utviklingen ikke snus i positiv retning. Ett av virkemidlene er ifølge Kollerud å få tilbake kollektiv søksmålsrett, slik at fagbevegelsen kan ta saker uten at enkeltpersoner må gå i front.

Bildet er likevel ikke helsvart. Fagbevegelsens legitimitet i befolkningen ligger stabilt høyt. Fagbevegelsen har slik sett styrket seg under pandemien. Andelen arbeidstakere som enten er fagorganisert eller kan tenke seg å bli medlem har stabilisert seg på fjorårets høye nivå, altså 82 prosent. Oppslutningen om den kollektive lønnsdannelsen er på samme nivå som før pandemien. Det er verdt å merke seg at offentlig ansatte er minst fornøyd med egen lønn.

Rundt 70 prosent av de ansatte uttrykker behov for mer digital kompetanse. Behovet var det samme også før pandemien. Samtidig er det urovekkende at interessen for etter- og videreutdanning har vært jevnt synkende helt siden det første YS-barometeret kom i 2009. I en tid hvor omstillingene i arbeidslivet skjer raskere og blir mer omfattende, vil mange arbeidstakere trenge påfyll av kompetanse for å stå bedre rustet til å skifte beite underveis i yrkeslivet.

Fagbevegelsen og arbeidsgiverne synes å ha vilje til å forbedre etter- og videreutdanningen. Nå må politikerne kjenne sin besøkelsestid. Livslang læring må bli en realitet, ikke bare på papiret.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen