Kommentar

De grønne mulighetene

LO og NHO staker ut en kurs for grønnere industri.

Vindmølleparken på Smøla ble bygget i 2002 og var Norges første. Siden den gang har holdningen til vindkraft snudd fra positiv til svært negativ, påpeker stortingskandidatene Ingrid Fiskaa og Paal Kloster fra SV.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Onsdag la NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik fram en felles energi- og industripolitisk plattform. Beskjeden er at Norge må øke tempoet i det grønne kappløpet. Forutsetningen for å lykkes er at det satses på bred front.

Det har vært jobbet i lang tid med plattformen som nå er klar, og i forrige uke kom det en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som i manges øyne rokker ved premissene til LO og NHO. IEA-rapporten konkluderer blant annet med at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt etter 2021, hvis målet om å holde klodens oppvarming under 1,5 grader skal oppfylles.

LO-lederen og NHO-sjefen stikker hendene sine inn i to politiske vepsebol.

Men verken LO-lederen eller NHO-sjefen vil si nei til videre oljeleting på norsk sokkel. Ole Erik Almlid hevder det likevel er mulig å nå de nasjonale klimamålene som er satt. Peggy Hessen Følsvik mener IEA-rapporten «passer godt inn i tenkningen» LO og NHO har hatt som basis for plattformen. Her gjelder det tydeligvis å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må utnytte og videreutvikle særegne norske konkurransefortrinn, både de industrielle og de naturgitte.

LO og NHO skisserer konkrete ambisjoner for nødvendig satsing fram mot 2030. Det er et felles ønske om å bygge en verdikjede for havvind-industri. Videre er det snakk om å utvikle en verdikjede for batteriproduksjon, storskala produksjon av hydrogen og ammoniakk. LO og NHO vil også ha en større satsing på fangst og lagring av CO2. Sammen med elektrifisering av olje- og gassanleggene til havs kan norsk sokkel bli utslippsfri. Norsk olje og gass vil dermed kunne bli «gull verdt» i flere tiår selv om etterspørselen etter fossile ressurser vil avta dramatisk på vei inn i en grønnere verden.

LO-lederen og NHO-sjefen stikker hendene sine inn i to politiske vepsebol. De stiller seg på oljeindustriens side i klimadiskusjonen og de heier på mer utbygging av vindkraft. Her hører det med til historien at Stortinget har satt som mål å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030, og denne målsettingen får helhjertet støtte fra LO og NHO. En elektrifisering av sokkelen vil imidlertid innebære at strømmen må hentes fra land i flere år. Dermed blir det behov for flere vindmøller på norsk landjord. Først etter 2030 er det realistisk at vindmøller til havs kan være på plass som et bedre alternativ.

Næringslivet og fagbevegelsen har, omsider vil mange si, tatt inn over seg at det er nødvendig med en grønn omstilling for å hindre at kloden blir for varm. Men det trengs mer elektrisk kraft for å lykkes, og den kraften må produseres på norsk territorium. Da må det bli en kamp for vindmøller.