Kommentar

En straffet statsminister

Erna Solberg kunne ikke gjemme seg bak sin mann. Ansvaret for feiringen på Geilo var hennes og for det er hun nå bøtelagt.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen

Signalet fra politiet om å gi Erna Solberg 20.000 i bot er like riktig overfor folk flest som det er pinlig for statsministeren.

Politiet vektla et viktig prinsipp når de holdt sin historiske pressekonferanse fredag formiddag. Loven er lik for all. Men alle er ikke like. Det er en befriende vri på at de privilegerte øverst i hierarkiet ofte kommer seg unna, mens de i den andre enden tas fordi de ikke har innsikt nok eller midler til å kjøpe seg assistanse. Tesen fra George Orwells «Kamerat Napoleon» der grisene sier at «alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre», fungerer endelig til folkets fordel. At noen er likere enn andre, skal ikke alltid være en fordel for de mektigste. Vi skal forvente aller mest av våre ledere.

At noen er likere enn andre, skal ikke alltid være en fordel for de mektigste.

—  

Vi har åpenbart et modig og prinsipielt politi i Norge. Prosessen mot Solberg og hennes familie har fått en klok avslutning. En konklusjon som vanlige folk kan nikke av og tenke at ja, det ble et riktig utfall. Statsministeren og hennes familie var samlet på Geilo den siste helga i februar for å feire Solbergs 60-årsdag. Fredag var de samlet på restaurant, men uten Solberg selv, som hun har vært svært opptatt av å presisere. Lørdagen var 14 samlet til sushimiddag i en leid leilighet. Politiet legger til grunn at både Solberg og hennes mann Sindre Finnes var arrangører og deltok i planlegging og gjennomføring. Valget av restaurant var Solbergs.

Koronareglene er ikke lette å følge, forskriftene endres ofte. Men vi vet likevel alle hva ånden i de strenge koronatiltakene er. Reglene er uklare, hevder politiet. Og konkluderer derfor med at lørdagens private middag ikke var straffbar. Men samlingen på Hallingstuene dagen før, var straffbar. Statsministerens inviterte familie går fri. Verken restauratør eller Finnes straffes, med begrunnelsen at politiet i en helsekrise som koronapandemien er, ikke primært er ute etter å straffe, men hjelpe til med å hindre smitte. Arrangementet var for øvrig ikke uaktsomt og Hallingstuene har ikke tidligere brutt reglene. Saken mot restauranten er henlagt. Hadde politiet kommet på besøk, ville middagsselskapet blitt oppløst uten andre sanksjoner. Finnes får påtaleunnlatelse, hvilket betyr at hans rolle i prinsippet er straffbar, men at det ikke er gode nok grunner for å ilegge han bot som privatperson. Det var tross alt ikke en rave med 300 mennesker.

Artikkelen fortsetter under videoen

Statsministeren derimot burde visst bedre. Mye bedre. Som leder i krisetid, er det krise å bli tatt for ikke å kunne eller ikke etterleve reglene hun ber alle andre følge. Kanskje kan folk til og med oppleve at hun har gitt blaffen. Solberg burde sjekket og dobbeltsjekket at hennes arrangement var innenfor, og det burde sannelig også hennes betydelige støtteapparat gjort.

20.000 i bot til landets statsminister, en straffedom, er norsk politisk historie, og vil hefte ved hennes politiske ettermæle. Og det er unikt også i verden under denne pandemien. Ingen andre politiske ledere er tatt i en så grov glipp. At Solberg står alene igjen som straffet, er helt riktig. Mildheten overfor familie, restaurant og ektemann er nok pyntelig i tråd med folks rettsoppfatning. Akkurat som det appellerere til folk rettferdighetssans at det er sjefen sjøl som sitter med ansvaret. Det hele og fulle ansvaret. Det burde statsministeren for lengst ha tatt sjøl. Hun burde utvist lederskap og ikke ventet på at politiet måtte peke på henne.

Politiet begrunner straffen med at det er riktig for å opprettholde publikums tillit til smittevernreglene. Publikums tillit til Solberg er et annet spørsmål.