Kommentar

Mat, makt og motmakt

Stortinget skjerper omsider tonen overfor dagligvaregigantene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De folkevalgte ber om mer åpenhet i verdikjeden for mat. Det er også et ønske om at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjedenes butikker i større grad skal følge varen, altså komme kundene til gode.

Videre forlanger Stortinget samlet at kjedenes egne merkevarer ikke må bli så dominerende at andre aktører presses ut. Egne merkevarer skal også merkes slik at det er åpent hvem som er produsent og hvilket land produktet opprinnelig kommer fra.

Politikerne har i årevis vært bekymret for at konkurransen i dagligvaremarkedet ikke kommer kundene til gode. For snart ti år siden ble det lagt fram en utredning med den beskrivende tittelen «Mat, makt og avmakt».

Les også: «Kjedemakten må brytes slik at også forbrukerne får sin del av kaka i form av billige varer»

Og avmakten har vært stor, for det har skjedd lite på disse årene. Utviklingen har egentlig gått feil vei. Fire store kjeder er blitt til tre. Ica-kjeden har forsvunnet. Nå er det Norgesgruppen, Coop og Rema som er de store aktørene. Norgesgruppen er desidert størst, med butikker som Meny, Kiwi og Joker.

I november 2019 kunne Konkurransetilsynet avsløre at Norgesgruppen gjennomgående får bedre prisbetingelser fra leverandørene enn Coop og Rema. På noen varer fikk Norgesgruppen 15 prosent lavere innkjøpspriser enn det konkurrentene måtte betale. Det lønner seg altså å være størst.

På denne bakgrunn kom det krav fra enkelte hold om å innføre forbud mot prisdiskriminering. Men regjeringen sa klokelig nei, basert på en rapport fra en ekspertgruppe som konkluderte med at et slikt forbud kan svekke konkurransen og dermed gi høyere priser for forbrukerne.

Å innføre krav om like innkjøpsbetingelser kan ved første øyekast virke forlokkende, men så enkelt er det ikke. Innkjøpspris er heller ingen entydig størrelse siden det ofte er koblinger mot verdi av hylleplass og markedsføringsavtaler.

Rett før jul i fjor smalt Konkurransetilsynet til med å varsle saftige 21 milliarder kroner i bøter til de tre kjedene. Konkurransetilsynet mener at det samarbeides på en måte som presser prisene opp. Det er i tilfelle ulovlig.

Bakgrunnen er at de tre kjedene i over ti år har vært enige om å gi såkalte prisjegere anledning til å sjekke prisene på konkurrentenes varer. Kjedene hevder på sin side at denne prisjakten bidrar til å presse prisene ned. Det er imidlertid påfallende hvor like prisene er i lavprisbutikkene.

Norge har få og store aktører på begge sider av forhandlingsbordene i dagligvarebransjen. Hemmelige rabatter og markedsføringsavtaler florerer, og de sterkeste aktørene kjøper seg best hylleplass. Her er bildet så sammensatt at det er mildt sagt vanskelig for myndighetene å finne ut om spillereglene er like for alle.

Et bredt flertall på Stortinget er nå klar på at leverandører i en dominerende stilling skal ha et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det er grunn til å merke seg at Senterpartiet ikke vil være med på dette. Partiet har nok skjelt til at bøndenes samvirkeselskaper fort kan bli rammet.

Videre er det en utfordring at sentrale aktører eier selskaper i flere deler av verdikjeden. Det skjer gjennom eierskap i matproduksjon, i grossistleddet og til slutt i butikkjedene. Derfor er det positivt at et flertall på Stortinget ber Konkurransetilsynet om å ha et særlig søkelys på hele verdikjeden. Her skal det også stilles krav om regnskapsmessig skille mellom disse leddene.

Det lover godt at de rødgrønne partiene på flere punkter er enda mer offensive enn dagens flertall på Stortinget. Husk dette når dere går til stemmelokalene til høsten, folkens. Bakteppet er det faktum at de såkalte matvarebaronene tjener gode penger. Derfor må kjedemakten brytes slik at vi som forbrukere får vår del av kaka.

På den annen side må vi ikke stirre oss blinde på lave priser. Et bredt utvalg har en verdi for mange forbrukere. Kvalitet teller også inn. Epler må sammenliknes med epler av samme kvalitet, ellers blir det som å blande epler og pærer.

Konkurransetilsynet går forbilledlig hardt til verks. Ulovlig prissamarbeid må straffes. Dominerende aktører må heller ikke få misbruke sin markedsmakt. Samtidig er det gledelig å registrere at Stortinget omsider viser vilje til å stramme grepet.

Spørsmålet er om regjeringen klarer å finne de praktiske grepene som virker. Lov- og regelverk må være stramt nok til at forbrukerne vinner fram. Aktørene i dagligvarebransjen har for stor makt. Folkevalgte og forbrukere må stå sammen. Flere tiårs avmakt må erstattes av aktiv motmakt.

Les også: Butikkenes grep fører til mindre kasting av mat

Kjell Werner

Ansvarlig redaktør i Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)

Mer fra: Kommentar