Priskutt gir mindre matsvinn

Nedprising av varer som nærmer seg utløpsdatoen, har vært en suksess for å redusere matkastingen, konstaterer både matministeren og matbransjen. Nå blir det mer av dette.

– Arbeidet mot matsvinn gir nå gode resultater. Bransjen ligger godt an til å nå målet om 15 prosent reduksjon i matsvinnet i løpet av 2020, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

– Et av de mest synlige tiltakene er egne disker i de fleste forretninger, med nedprisede varer som har kort holdbarhet. Det er enkelt og virkningsfullt og gjør stadig flere bevisste på å redusere matsvinnet, fortsetter statsråden.

Les også: – Faren er stor for at klima, miljø, fattigdom og ulikhet vil bli tillagt mindre vekt  (+)

– 25 prosent reduksjon

– Nedprising av varer med kort holdbarhet har helt riktig vært det viktigste tiltaket for å redusere matsvinn i dagligvarekjedene, bekrefter Anne Marie Schrøder.

Hun er kommunikasjonssjef i Matvett AS, mat- og serveringsbransjens eget selskap for å forebygge og redusere matsvinn.

– Hvor stor reduksjon i matsvinnet har nedprising ført til?

– Vi har ikke eksakte tall på hvor mye kjedene har redusert matsvinnet med på grunn av nedprising, men for et par år siden oppga Meny å ha redusert matsvinnet med 25 prosent fra de innførte dette for fullt. Mellom 2015 og 2018 reduserte dagligvarekjedene matsvinnet med 14 prosent målt i tonn og 26 prosent i klimafotavtrykk. Det  tyder på at nedprising har vært viktig da det særlig er klimaintensive produkter som ferske kjøtt- og ferdigmatprodukter i tillegg til fisk, som tradisjonelt har vært priset ned, svarer Schrøder.

Les mer: Nå rekker flere å spise opp maten sin. Koronakrisen kan forklare hvorfor

– Automatisk nedprising

Det siste året har dagligvarekjedene i større grad testet ut nedprising av ferske bakervarer og frukt og grønt. Samtidig jobbes det med å utvide konseptet på andre måter også.

– Nå jobber vi med et prosjekt som ser på hvordan holdbarhetsdatoen kan bli en del av strekkoden på produktene, ved å benytte QR-koder eller lignende, fortsetter Schrøder.

– Det vil bidra til økt kontroll, redusert matsvinn og automatisk nedprising av varer med kort holdbarhet, påpeker hun.

NorgesGruppen er allerede i gang med å teste ut dette på enkelte produkter i sine Meny-butikker.

Les også: Norsk matimport avhengig av vellykket koronainnsats i 150 land

– Supplerende merking

I utlandet har lignende løsninger vist seg å være svært effektive, kan Schrøder fortelle. I løpet av tolv uker registrerte en butikkjede i Italia 39 prosent mindre matsvinn for 40 utvalgte produkter, etter innføringen av et system med automatisk rabattering når utløpsdatoen nærmet seg.

– Nå handler det om å få aktørene til å dra i samme retning, slik at vi ender opp med én felles bransjestandard, sier Schrøder.

Også andre grep som bransjen har tatt, krymper matkastingen.

– Supplerende holdbarhetsmerking med «ofte god etter» og «ikke dårlig etter» på «best før»-merkede produkter, er et annet viktig tiltak. Det har sin opprinnelse i Norge, og det er vi litt stolte av. Nå har dette spredt seg til Sverige, Danmark, Frankrike og andre land. Denne merkingen bidrar til at forbrukerne kaster mindre mat og i større grad bruker sansene sine for å sjekke kvaliteten, forteller Schrøder.

– Vi ser nå at stadig flere bedrifter innfører supplerende merking på sine produkter.

Matsvinnet vil krympe videre med bedre merkeordninger, tror Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett AS.
Foto: Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Matsvinnet vil krympe videre med bedre merkeordninger, tror Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett AS, som er mat- og serveringsbransjens eget selskap for å forebygge og redusere matsvinn. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

11 kilo mindre

Innsatsen som legges for dagen, er i tråd med bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn, som ble inngått i juni 2017. Den omfatter nå foruten fem departementer, 12 bransjeorganisasjoner og 104 bedrifter. Målet er å halvere matsvinnet innen 2030, sammenlignet med 2015. Bedriftene skal også rapportere om tiltakene som blir iverksatt for å oppnå dette.

– Deler dere i Matvett matministerens tro på at matsvinnet kan reduseres med 15 prosent i løpet av 2020?

– Ja, det er fullt mulig, vi har allerede oppnådd en reduksjon på 12 prosent fra 2015 til 2018, svarer Schrøder.

– Hva innebærer 15 prosent reduksjon i matkastingen?

– 15 prosent kutt tilsvarer en reduksjon fra 74 kilo per innbygger i 2015, til 63 kilo per innbygger i 2020. Altså en reduksjon på 11 kilo per innbygger, noe som tilsvarer 58.300 tonn totalt, svarer Schrøder.

Les også: Nå kommer planen for å gjøre Norge bærekraftig

Full oversikt i år

Dette gir oss likevel ikke det hele og fulle bildet av matkastningen. Beregninger som Østfoldforskning har gjort for Matvett, tilsier at vi kaster 390.000 tonn mat i året. Det regnestykket omfatter bare matindustrien, grossister, hoteller, kantiner, kiosker, bensinstasjoner, servicehandelen og husholdningene.

– Matsvinnet i sjømatindustrien og landbruket er ikke inkludert. Det blir målt og rapportert for første gang i år, forteller Schrøder.

Forklaringen er at det har manglet systemer for registrering av svinnet fram til nå.

Påvirket av koronaen

– I år vil vi for første gang få tall for matsvinnet i hele kjeden, fra bonden til husholdningene, konstaterer også matminister Olaug Bollestad.

Hvor stort det tallet til slutt blir, kan i stor grad bli påvirket av unntakssituasjonen hele nasjonen befinner seg i. En Nofima-undersøkelse som Dagsavisen omtalte tidligere denne uka, viser at hver fjerde nordmann nå oppgir å kaste mindre mat enn før koronautbruddet.

– Koronautbruddet har gjort oss alle mer bevisste på matproduksjon og matforsyning, sier Bollestad.

– I starten opplevde vi tendenser til hamstring av mat i butikkene, men det la seg raskt da folk så at matforsyningen i Norge i all hovedsak har gått som normalt, fortsetter hun.

– Norske bønder gjør en stor innsats hver dag gjennom hele året for å produsere trygge og gode råvarer av høy kvalitet. Ansatte i industrien, transportører og butikkansatte har gjort en stor ekstrainnsats for at det skal være mat nok til alle. Da er det gledelig at også forbrukerne har blitt mer oppmerksomme på å redusere matsvinnet, sier Bollestad.

Les også denne: – Årets jordbærsesong står i fare for å bli rammet av koronakrisen

– Reddet mye av maten

Samtidig er det store deler av bransjen, slik som kantiner og restauranter, som plutselig brant inne med store mengder mat, da kundene plutselig ikke lenger kunne eller ville komme fra midten av mars. Hvordan dette samlet sett har påvirket matkastingen, har ikke Matvett oversikt over, men Schrøder tror at «de fleste har reddet mye av maten» som allerede var innkjøpt, da landet ble stengt ned.

– Mattilsynet var heldigvis ganske raskt på plass med midlertidige endringer i regelverk når det gjaldt innfrysing av allerede innkjøpte varer, både for serveringssteder og barnehager og skoler som ble stengt på dagen. Mange benyttet seg av denne løsningen, forteller hun.

– Vi delte denne informasjonen med vårt nettverk av bedrifter fra matindustri, dagligvare og serveringsbransje. Likeledes informerte vi om at matindustri og grossister kunne selge varer via alternative kanaler som Too Good To Go, Verdimat og Holdbart, i tillegg til å donere maten til matsentralene eller direkte til ideelle organisasjoner.

– Nytt konsept

– «Matsentralen kjøkken» er et nytt konsept vi har samarbeidet om, for å finne en god måte å håndtere overskuddsmat fra matindustribedrifter, som skulle gått til storhusholdninger, fortsetter Schrøder.

– Fram til juni skal Matsentralen Oslo dele ut 2.000 ferdige måltider som Unikum tilbereder som en pilot. Dette gjør at mye mat kan reddes og flere som trenger det får næringsrike måltider når mange av de vanlige serveringsstedene til ideelle organisasjoner er stengt som følge av krisen. Tidligere har Matsentralen måttet si nei til flere slike store leveranser.

Følg Dagsavisen på Facebook!