Mat, makt og avmakt

Det er det sentrale spørsmålet i striden mellom Konkurransetilsynet og de tre store dagligvarekjedene. Tilsynet mener at det samarbeides på en måte som presser prisene opp. Det er i tilfelle ulovlig.

Norgesgruppen, Coop og Rema kan i tilfelle ende opp med bøter på til sammen 21 milliarder kroner.

Bakgrunnen er det faktum at disse tre dagligvaregigantene i ti år har vært enige om å gi såkalte prisjegere tilgang til hverandres butikker for å sjekke prisene på konkurrentenes varer. Kjedene mener at denne prisjakten presser prisene nedover. Konkurransetilsynet har foreløpig konkludert med at prisene i stedet kan ha blitt løftet opp.

Les også: Matbutikkenes reklamer flommer over av kjøtt: – Pusher kjøtt på kundene sine

Våren 2018 foretok Konkurransetilsynet en uanmeldt kontroll hos de tre aktørene. Det ble gjort beslag i interne dokumenter som ifølge tilsynet er ny informasjon, blant annet om kommunikasjon kjedene imellom og kjedenes atferd ved prisendringer.

Kjedene har nå frist til 15. april neste år for å komme med merknader til tilsynets vurderinger og funn. Dersom Konkurransetilsynet vinner fram, står vi overfor grove brudd på konkurranseloven.

En eventuell bot på svimlende 21 milliarder kroner viser hvor alvorlig tilsynet ser på saken.

Politikere og aktuelle myndigheter har lenge stilt spørsmål ved om konkurransen i dagligvaremarkedet kommer oss forbrukere til gode. For over ni år siden ble det lagt fram en offentlig utredning med den talende tittelen «Mat, makt og avmakt». Her ble det uttrykt bekymring over at fire kjeder hadde for stor makt. I dag sitter vi igjen med bare tre kjeder, etter at Ica-kjeden ble spist av Coop.

Det hører også med til historien at Konkurransetilsynet i fjor avslørte at den dominerende Norgesgruppen, med butikker som Meny, Kiwi og Joker, gjennomgående får bedre innkjøpsbetingelser enn Coop og Rema.

Les også: Vil gi 21 milliarder i gebyr til dagligvarekjeder for prissamarbeid

I Norge har vi få og store aktører på hver side av forhandlingsbordet i dagligvarebransjen. Hemmelige rabatter og markedsføringsavtaler florerer, og de sterkeste aktørene kjøper seg best hylleplass. Her er bildet så sammensatt at det er vanskelig for myndighetene å finne ut om spillereglene er like for alle.

Det er samtidig et faktum at de såkalte matvarebaronene tjener gode penger. Kjedemakten må brytes slik at også forbrukerne får sin del av kaka i form av billige varer.

Samtidig må vi ikke stirre oss blinde på lave priser. Et bredt og godt utvalg har også en verdi for mange av oss. Epler må sammenlignes med epler av samme kvalitet, ikke blandes med pærer.

Det er positivt at Konkurransetilsynet går dagligvarebransjen nøye etter i sømmene. Det må få konsekvenser dersom konkurransen ikke er sunn og fri. Da kan det bli litt mindre avmakt hos forbrukerne.