Nato-døra på gløtt

Det er nemlig politisk flertall for en slik opsjon, altså mulighet, hos begge våre nordiske naboer i øst. Onsdag stilte de fem borgerlige partiene i Sverige seg bak et slikt vedtak. Fire av disse partiene har lenge ivret for et svensk Nato-medlemskap, men nå overrasker Sverigedemokraterna ved å sette døra på gløtt.

Les også: Mener Norge bør slutte seg til forbudet mot angrepskrig: – En av de mest grunnleggende reglene

Men den svenske mindretallsregjeringen, med sosialdemokraten Stefan Löfven som statsminister, sier fortsatt klart nei til å gi opp Sveriges alliansefrihet. Det er lang tradisjon for at det er regjeringen som har ansvaret for utenrikspolitikken. Opposisjonen har vært forsiktig med å utfordre denne linjen, men nå skjer det altså gjennom et vedtak i Riksdagen. Utenriksminister Ann Linde karakteriserer vedtaket som en «betydningsfull negativ hendelse» for Sveriges sikkerhet.

Også den svenske opinionen er blitt mer positivt innstilt til et Nato-medlemskap. En meningsmåling fra Inizio fra 2018 viser at 43 prosent sier ja, mens «bare» 37 prosent er mot svensk medlemskap i forsvarsalliansen. Norge og Danmark har vært med i Nato siden starten i 1949, mens både Sverige og Finland har valgt å være alliansefrie. For finnene, og langt på vei svenskene, har det vært viktig å ikke utfordre Sovjetunionen.

Les også: Rødt ber Norge godkjenne straffeforfølgelse

Men etter Berlin-murens fall, og i neste omgang Sovjetunionens oppløsning, har det sikkerhetspolitiske bildet endret seg. Alle de tre baltiske landene vendte Russland ryggen og ble medlemmer i Nato i 2004. Dermed har Sverige og Finland blitt en slags enklave omringet av Nato-allierte. På denne bakgrunn har det vokst fram en økt Nato-interesse i disse to landene.

Nato består nå av 30 medlemsland. Men i tillegg har alliansen også inngått såkalt partnerskap med en rekke land, deriblant Sverige og Finland. Det hører med til historien at 8.000 svenske og finske soldater deltok på norsk jord i den store Nato-øvelsen for to år siden.

Våre nordiske naboer i øst har knyttet flere militære vennskapsbånd med Nato-landene Norge og Danmark. I september ble det inngått en avtale mellom de fire forsvarsministrene om et styrket forsvarssamarbeid. Avtalen legger til rette for å kunne koordinere militære operasjoner i både «krise og konflikt». Men det innebærer ikke «noen gjensidige forsvarsforpliktelser».

Les også: Stoltenberg om Nato: «Vi bør gjøre en sterk allianse enda sterkere»

I Sverige og Finland skuler man på hverandre og vil ikke ensidig ta det neste steget inn i Nato. Det må eventuelt bli en samlet innmarsj. Den kalde krigen er et tilbakelagt stadium. Sverige og Finland står derfor i en friere situasjon. I en tid hvor amerikanerne har blitt mer lunkne til å stille opp militært overfor allierte i Europa, vil det være fornuftig å skape en bred nordisk forbrødring innenfor Nato-fellesskapet.