Jens Stoltenberg vil gjøre Nato enda sterkere

Av NTB-Fredrik Ljone Holst

Saken er oppdatert

Rapporten er en del av refleksjonsprosessen Nato 2030, som har som mål å styrke alliansen politisk. Stoltenberg skal nå snakke videre med medlemslandene, sivilsamfunnet, parlamentarikere og privat sektor. Til slutt skal det munne ut i anbefalinger til toppmøtet som skal holdes neste år.

– Målet er å beholde Nato som en sterk militær allianse, gjøre den mer samlet politisk og med et mer globalt perspektiv, sier Nato-sjefen.

Vil unngå blokkering

Konsensus trekkes fram som en hjørnestein i Nato, men rapporten ber om økt innsats for komme fram til samstemte beslutninger raskere. Et av forslagene er å vurdere å heve terskelen for å bruke veto. Det tror utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kan være et godt grep.

– Det kan få løftet den politiske diskusjonen raskere og kan øke kostnadene ved å blokkere konsensus, sier hun til NTB etter første del av videomøtet med sine Nato-kolleger.

– Vi må unngå å trekke bilaterale og nasjonale konflikter inn i Nato og bruke det til å blokkere konsensus. Det har vi sett mye av de siste årene. Det gjør ting krevende. Det bidrar ikke til samhold og gjør at vi ikke får fremgang på enkelte områder, forklarer hun.

Hun understreker samtidig at Nato er en velfungerende allianse.

– Men det er viktig for oss å styrke oss som politisk allianse. Vi har gjort mye for å bedre den militære styrken de siste årene, men den hviler på politisk enighet og at vi finner politiske løsninger.

Nytt konsept

Utenriksministeren er også positiv til å oppdatere Natos strategiske konsept, slik Stoltenberg nylig tok til orde for.

– Det er rett og slett fordi det er ti år siden sist, så det er et behov for å tilpasse seg til endringer som har skjedd. Det betyr ikke at vi skal gå bort fra det vi har, men oppdaterte der det er relevant, sier hun.

Norge forlenger

Et annet hovedtema på tirsdagens møte var Natos tilstedeværelse i Afghanistan. USA er i ferd med å redusere sine styrker i landet og vil utgjøre mindre en halvparten av Natos styrke. Den er nå på rundt 11.000.

Natos oppdrag fortsetter likevel, og Norge kunngjorde tirsdag at våre soldater har mandat til å bli værende i 2021. Selv om USA kutter, sier Eriksen Søreide at sikkerheten skal være ivaretatt.

– Det er Forsvarsdepartementets vurdering, og USA har sagt tydelig at de skal fortsette å bidra og bistå med nødvendige støttefunksjoner.

På nyåret skal Nato ta en avgjørelse om fortsatt nærvær i Afghanistan. Dersom Taliban holder sin del av avtalen med USA fra sist vinter, skal alle utenlandske styrker være ute i mai. Eriksen Søreide minner om at fredsprosessen er skjør, og voldsnivået øker. Det kan gjøre at det blir vanskelig å holde tidsplanen.

– Det er uansett helt avgjørende at allierte velger den videre veien på en koordinert måte, sier hun.

Risikabelt uansett

Stoltenberg har flere ganger understreket at det er en risiko forbundet med å trekke seg ut og med å bli.

– Hvis vi drar for tidlig, risikerer vi at landet igjen blir en trygg havn for internasjonal terrorisme. Dersom vi blir, risikerer vi et lengre oppdrag med fornyet vold. Men uansett hva vi velger, er det viktig at vi er sammen om det, sier han.

Nato har vært i Afghanistan siden kort tid etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. (NTB)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.