Dårlig reklame

Bare for å berolige slekt og venner, men samtidig skuffe noen av denne spaltens fiender: Jeg er fortsatt i fin form. Men i det siste har jeg lest svært mange saker på internettet om mindre heldigstilte, både i Norge og andre land.

Mye informativt, men også mye rart. Det er sannsynligvis blitt lagt merke til. Og kanskje koblet sammen med alderen min. En jevngammel bekjent melder om betenkelig mange tilsvarende henvendelser fra begravelsesbyråer på YouTube.

Hvis det er noe vi har lært, så er det at internettet vet hvem vi er, hvor vi bor, og hva vi driver med.

Lest denne? Infeksjonslege: – Bruk munnbind!

Jeg merket dette allerede den første uka etter at jeg lot meg overtale til å bli med på Facebook. Jeg skulle til Sverige på en midtsommerfest, og fikk umiddelbart et ras av gode tilbud på grensehandel.

Jeg kunne ikke begripe hvordan de kunne vite dette om meg, jeg hadde ikke vært i kontakt med noen på Facebook om turen, men husket etter hvert at jeg hadde sjekket værutsiktene for den svenske västkusten på Yr. Det skal ikke mer til før godisbutikkene ved Svinesund kliner til med tilbud om «lakrisskaller» til halv pris.

Skaller? Å, skalla! Hva mer er det de vet?

Frisører får jeg nemlig aldri reklame fra. Algoritmene har nok forstått hvordan jeg ser ut. Nå er frisørene stengt også, til stor fortvilelse for mange. Men ikke for meg. Men jeg skal passe meg for å hovere. Jeg synes oppriktig synd på alle som ikke får jobbe med det de kan. Og så har krisen lært meg et nytt ord: Ettervekst.

Jeg har alltid trodd at ettervekst er det håret som gradvis ødelegger fasongen på forrige frisyre, men nå forstår jeg omsider at det spesifikt er hår som kommer opp nederst i hodebunnen, som ikke er blitt farget ennå. Som om dette skulle være pinlig for kvinner i sin beste alder! Jeg har trodd at det skulle være sånn, som en slags effektiv kontrast mellom fargetonene.

Men altså, problemstillingen er meg egentlig fremmed.

Jeg har heller ikke fått reklame fra nettstedet som skal være unevnt, som har utmerket seg med å selge smittevernutstyr til overpris, i en tid da sånt er mangelvare andre steder. Det er ikke en veldig sympatisk forretningsmodell. Vi kan bare håpe at det private markedet for smittevernutstyr kommer til å rase sammen om noen måneder.

Da kan smittevernsbaronene neppe regne med like gode støtteordninger som vanskeligstilte blir tilbudt nå.

Siste: Jeg hadde ikke fått noen tilbud fra dette nettstedet.

Men jeg undersøkte tilbudene deres. Og nå, mens jeg skal til å sette siste punktum, kommer reklamen deres poppende opp på Facebook. Ikke for smittevern, men for et «hoverboard for hele familien». Hoverboard er altså et slags elektrisk rullebrett på tvers. Nei takk, det holder med én trussel mot helsa om gangen.

Geir Rakvaag

Journalist i Dagsavisen