USAs mørke historie

Det skjedde i august 1619, altså for nøyaktig 400 år siden. En engelsk piratskute med afrikanske fanger om bord kom til Jamestown i Virginia, en av de aller første engelske bosetninger (1607) på det amerikanske fastland. Piratene hadde røvet fangene fra et portugisisk slaveskip, og de solgte dem – mellom 20 og 30 i tallet – på markedet i Jamestown. Her starter ett av de mørkeste kapitler i det nåværende USAs historie, den gang en engelsk koloni. Bare undertrykkelsen og fordrivelsen av urbefolkningen kan måle seg i brutalitet og menneskeforakt.

Slaveri og apartheidstat

Slaveriet, som for 400 år siden startet i den lille landsbyen Jamestown, varte i nesten 250 år, og USA var det siste landet i den vestlige hemisfære som innførte lovforbud mot slavehold. Langt det meste av tida europeere har befolket det nåværende USA har landet som engelsk koloni og selvstendig nasjon vært en slavestat. I de fleste øvrige 150 år var USA i vid utstrekning en apartheidstat. Først de siste vel 50 år har juridisk og formell likestilling med borgerrettigheter for afroamerikanere vært en tilnærmet realitet.

Denne tidshorisonten inneholder en uhyggelig realitet: Afrikanere ble fra starten betraktet som mindreverdige, ikke utviklet til normal og fri menneskelig tilværelse. De ble berøvet sin individuelle integritet. De var eiendom, som kunne omsettes som løsøre («chattel slavery»). Her dreier det seg ikke om undertrykkelse av enkeltpersoner, men ran av enorme kollektiver, millioner av mennesker, man antar 12,5 millioner som ble kidnappet i Afrika og brakt i lenker til Amerika i det som er blitt kalt «the Middle Passage». Et par millioner døde under sjøreisen og ble lempet på havet. Familiebånd ble skåret over, mann og kone splittet, barna solgt og deres etniske og kulturelle identitet smadret.

Her nytter det ikke å gå inn på alle sider av slaveriets utspekulerte ondskap. Men en side av slaveholdet har hittil vært lite påaktet utenom det afroamerikanske samfunn – seksuelle relasjoner mellom hvite menn og svarte kvinner. Voldtekt av slavekvinner var meget utbredt, bare i et fåtall tilfeller dreier det seg om grader av frivillighet.

Tilhørte overklassen

Etter engelsk sedvane ble en sønns sosiale status bestemt av farskapet. Meget raskt skapte dette problemer i Virginia, fordi antallet guttebarn født av afrikanske kvinner med hvit far truet selve slaveinstituttet. Kolonitidens lovgivende forsamling i Virginia – «The House of Burgesses» – endret derfor loven til at mors status ble bestemmende for barnets status. Med andre ord: Barn av slavekvinner ville automatisk bli født inn i slaveriet, uansett farskap. Medlemmene i «The House of Burgesses» hørte til overklassen, mange var slaveeiere, og med dette lovgrepet unngikk de både å sette sine egne slaver fri og å gi dem arverett.

Tre av USAs første presidenter, George Washington, Thomas Jefferson og James Madison, var store slaveeiere på i Virginia. Jeffersons rolle i slaveriet er den mest interessante. Han førte i pennen den berømte setning i uavhengighetserklæringen om at «alle mennesker er skapt like», og at Skaperen har «skjenket dem bestemte ukrenkelige rettigheter», blant annet retten til «liv, frihet og søken etter lykke». Unntatt fra dette var i praksis 20 prosent av den daværende befolkning – slavene. De var eiendom som kunne kjøpes og selges.

Men Jefferson havnet i et dilemma. Da han giftet seg med enken Martha Wayles fikk han hele slavefamilier med på kjøpet. En av dem var Hemings-familien med mater Elizabeth i spissen. Hun var datter av en afrikansk kvinne og en engelsk sjøkaptein Hemings, og ble senere overtatt av slavehandleren John Wayles. Blant barna var Robert, James og Sally (Sarah) Hemings, alle tre med Wayles som far. Slavebarna var halvsøsken til Jeffersons kone!

Frihet i Paris

Da Jefferson dro som ambassadør til Frankrike i 1784, et par år etter sin kones død, tok han 21 år gamle James Hemings med seg som tjener. Senere kom Sally Hemings til Paris som tjener for hans yngste datter. Sally var 14 år. I Paris fikk både James og Sally en frihet som de aldri kunne hatt på amerikansk jord. Ja, Jefferson kunne ha blitt straffet etter fransk lov fordi han ikke oppga at søskenparet var hans slaver. James utdannet seg til fransk mesterkokk, og Sally beveget seg ofte i høyere sosiale sirkler som ledsager for Jeffersons to hvite døtre.

James og Sally kunne ha forblitt i Frankrike som frie borgere da Jefferson dro tilbake til USA i 1789, like før revolusjonen startet for alvor i Paris. Men de valgte å reise tilbake, åpenbart etter at Jefferson hadde lovet dem fremtidig frihet i USA. Men kanskje like viktig: 16 år gamle Sally var gravid, med den 25 år eldre Jefferson som partner! James og hans eldre bror Robert fikk etter noen år sin frihet, mens Sally fortsatte som slave, kammertjener og elskerinne (i datidens språk: concubine) for den kommende president. Hun fødte sju barn med Jefferson som far. Det første, og to til, døde, mens fire vokste opp, og fikk etter Jeffersons død i 1826 sin frihet. Andre i Hemings-familien ble auksjonert bort som slaver for å dekke Jeffersons store gjeld. Sally døde som fri i 1835. Både den hvite del av familien og amerikanske historikere benektet forholdet mellom Thomas og Sally fram til 1990-årene, da moderne genetikk beviste sammenhengen.

Jeffersons dobbeltliv, på den ene siden forfatter av en uavhengighetserklæring om frihet og lykke, skjenket av skaperen, på den andre siden en av de store slaveeiere som utnyttet sin egen familie (Hemings) både etisk, økonomisk og seksuelt, har preget det amerikanske etos til denne dag. Selv om afroamerikanere har formelle borgerrettigheter, sitter deler av denne gruppen nederst ved bordet i det amerikanske samfunn, ikke minst i sørstatene. Når den republikanske senatskandidaten Roy Moore, som offentlig ønsket seg tilbake til tida før borgerrettslovene, i 2017 tapte valget, men likevel fikk over halvparten av de hvite stemmene i Alabama, forteller det om en rasisme så inngrodd at det kan ta nye generasjoner å bli kvitt den.

Det hvite USA

Borgerkrigen i 1860-årene gjorde slutt på slaveriet, men ikke på en stor del av det hvite USAs nedlatende syn på afroamerikanere. President Donald Trump har gjort rasisme til sitt politiske spillkort, med hatske utfall mot minoriteter og ros av nynazister, Ku Klux Klan og tilhengere av hvitt overherredømme. «Fine folk» sa han om rasistdemonstrasjonene i Charlottesville for to år siden. I sommer ba han fire kvinnelige kongressmedlemmer, alle med mørk hud, om å «dra dit de kom fra». Trump påsto i årevis at Barack Obama ikke var født i USA, men i Kenya, og derfor ulovlig valgt som president.

Og på ny står kampen om borgerrettigheter over deler av USA. Nye lover og forordninger som tar sikte på å undertrykke valgdeltakelse fra minoriteter gjennomføres nå der det republikanske parti har makten i delstater. Det største tilbakeslaget for reelle borgerrettigheter i nyere tid finner sted i dag, 400 år etter at slaveriet ble innført.