Kjipe Kjetil

«Politikk er blitt sjedelig», skrev Dagens Næringslivs politiske redaktør Kjetil Alstadheim. Under dekke av vignetten «skisse», som gir adgang til politisk journalistikk med løs snipp, tok Alstadheim et oppgjør med SVs ferske stortingsrepresentant fra Østfold, Freddy André Øvstegård (23). Øvstegård mestret ikke kj-lyden. Og da han under onsdagens spørretime sa «skjønnsdelt» og ikke «kjønnsdelt», tippet det over for Alstadheim (snart 50).

Over en hel side i avisen raljerte han i vei. SV-eren sitter i familie- og kulturkomiteen, og hadde derfor også ansvaret for partiets «sjinopolitikk», skrev det ellers så lyse hodet. Ja, og for sjirken, og skjedemakten i bokbransje. Det endte selvsagt i en «skjedekollisjon». Artig.

Alstadheim ble nylig kåret til Årets redaktør av kollegaer i Oslo redaktørforening, og DN ble denne uka kåret til årets avis. Prisene var slett ikke ufortjente. Men det har kanskje gått ut over bakkekontakten i gamle sjøfarten. For artikkelen om Øvstegård var et mageplask. Det var mobbing. En kjip, nedrig tekst direkte rettet mot en ung mann med 200 dagers fartstid på Stortinget. Pressen skal slå hardt, men la oss slå oppover.

Hva om Øvstegård hadde hatt en talefeil eller lespet? Hadde Alstadheim da påpekt det? Sj-lyd for kj kan man gjerne mene at er en uting. Men har man lagt den til seg, er den en del av den man er. Man har likevel krav på å bli tatt på alvor og bli respektert. Man skal slippe å bli ertet av en som syns alt var bedre før og som åpenbart frykter at de 22 ordparene der sj og kj skiller betydningen av ordet vil bety sammenbrudd i kommunikasjonen mellom nordmenn.

Allerede i 1940 ble sammenfall mellom disse lydene nevnt som et mulig problem for andreklassinger i osloskolen. Kanskje er Øvstegårds variant framtida. Mens vi venter på fasit, som kommer i løpet av de neste 50 årene, må vi kunne enes om å behandle hverandre på en skikkelig måte.

Og skjer det ingenting verdt å rapportere om fra spørretimen, er det lov å la være å skrive. Det er også ytringsfrihet.