Kjære Erna Solberg, nå må du slutte å prate tull!

Jeg får lyst til å spørre om kanskje du, Erna, kan ta en tur inn i et gjennomsnittlig klasserom og så forklare hvordan dette rommet kan møbleres sånn at man kan sikre tilnærmet normal drift.

 

NRK.no står det at du sier: «Mange skular har nok laga litt strengare reglar enn det som ligg til grunn.». Du sier også at når assisterende helsedirektør, Espen Nakstad sier at det er mulig å ha tilnærma normal drift «så er det nok riktig».

Nakstad på sin side oppfordrer skolene til å lese smittevernveilederen grundig.

Takk for tilliten, sier jeg da! Hva i all verden får Espen Nakstad til å tro at skoleledere og lærere rundt om i Norge IKKE har lest veilederen grundig. Kjære Erna, har du spurt Espen Nakstad om hvorfor han tror dette? Tror du det samme? Tror dere faktisk ikke at det er gjort en grundig jobb? Tror du ikke vi kan lese?

Jeg får lyst til å spørre om kanskje både Nakstad og du, Erna, kan ta dere en tur inn i et gjennomsnittlig klasserom og så forklare hvordan dette rommet kan møbleres sånn at man kan sikre tilnærmet normal drift. For tilnærmet normal drift må nemlig bety at de aller fleste klassene kan være samlet mesteparten av dagen.

Skoledirektøren i Oslo tar til motmæle mot Helsedirektoratets Espen Nakstad (+)

Smittevernveilederen er akkurat passe vag på hva som er en akseptabel størrelse på en undervisningsgruppe/kohort, men den er rimelig krystallklar på at det må være avstand mellom elevene, minst én meter står det. Jeg tror det er god grunn til å tro at på de fleste skoler er både ledere og lærere i stand til å måle opp en meter. Og Erna, du kan si til Nakstad at tilnærmet normal møblering av et klasserom sjelden gir rom for en meter mellom elevene alle veier.

Jeg jobber i barneskolen. De fleste klasserommene på vår skole er 60 kvadratmeter. Jeg veit det, for jeg har målt mange av dem sammen med elevene når vi har jobbet med geometri. I klasserommene våre har vi vasker, radiatorer og lufteventiler som tar av gulvplassen. Disse er det vanskelig å ta bort. Hyllene og skapene som er skrudd fast i veggen kan vi selvsagt klare å ta bort, men det krever litt jobb.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

Jeg har tegna litt og regna litt. Jeg har sett på målene for klasserom og målene for skolepulter. Og jeg ser at det *teoretisk* er mulig å få inn 24 elever inn i et klasserom av standard størrelse 60 kvadratmeter. Riktignok er det ikke plass til vasken, radiatorene og lufteventilene lenger, og det forutsetter at vi har enkeltpulter til alle (vi har mye dobbeltpulter, så det der er en utfordring). Men *teoretisk* så er det mulig med 24 elever.

Men veit du hva, Erna. Det er nesten ingen klasser på skolen vår som har 24 eller færre elever. Det går mest i 26, 27 og til og med 28 elever. Og sånn er det på mange barneskoler i Oslo. Da er det liksom ikke mulig å opprettholde den avstanden på én meter. På ungdomsskolene er det vanlig å ha 30 elever i klassen, da blir det enda litt vanskeligere å få plass.

Jeg tror ikke at skoleledere og lærere i ungdomsskolen har misforstått denne delen av veilederen: «Mer enn 20 elever (en hel skoleklasse) på ungdomstrinnet kan regnes som en kohort kun dersom avstandsanbefalingen på en meter mellom personer kan overholdes i alle situasjoner.». Men kanskje du, Erna, og Nakstad har misforstått hvordan et klasserom ser ut?

Livet etter korona: Disse delene av samfunnet må forandres, mener forskere (+)

Jeg lurer på om dere også har misforstått hvordan skoler drives i Norge i 2020:

• Mange driver på et økonomisk minimum (noen under).
• Det står ikke enorme lagre av ekstra dobbeltpulter sånn at elever som før har delt pult, nå kan få hver sin.
• Klasserommene kan variere i størrelse, men de fleste er holdt på minimumet av hva som kreves, og da er det rundt 60 kvadratmeter.
• Vikarbudsjettene er knappe, så det å ansette ekstra personale for å sikre elevene flere undervisningstimer, går bare hvis det kommer penger fra staten.

Men for all del, Erna, legg ansvaret på lærerne og skolelederne for at skoletilbudet nå ikke er vanlig. Det er helt naturlig å la en assisterende helsedirektør definere hva som er mulig å få til ute på skolene. Og du må virkelig holde på den fornuftige linja hvor du kritiserer før du sjekker hvordan det faktisk står til.

Lærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte vikarer jobber nå hardt ute på skolene for å gi elevene et best mulig tilbud med de ressursene de har tilgjengelig. De strekker seg langt utover hva man kan forvente og gjør oppgaver som egentlig ikke er deres, de lærer seg nye undervisningsmetoder og legger om planer, de veileder og hjelper hverandre og de er der for elevene. Vaktmestre, renholdere og kontorpersonale legger om på sine rutiner, jobber ekstra, finner løsninger og gjør det beste ut av en ekstraordinær situasjon og uten ekstraordinære midler.

Men til tross for denne ekstraordinære innsatsen, Erna, blir det ikke «tilnærma normal drift for de fleste skolene», og det handler ikke om at ikke skolelederne har lest smittevernveilederen, det handler om at rammebetingelsene ikke er der.

Les også: Skoledirektøren i Oslo: – Skolene gjør så godt de kan (+)

• Hvor er krisepakka til skolene (og barnehagene)?
• Hvor er penger til ekstra renhold og utstyr?
• Hvor er pengene til å øke bemanninga?

Når dette er løst, så kan du SPØRRE skolelederne: Hva mer trenger dere for å gi elevene et godt skoletilbud og samtidig oppfylle kravene til godt smittevern?

Takk! Det var bare det.