Jo, redusert moms kan gi lavere matpriser

Kutt i matmomsen er både dyrt og lite treffsikkert, skriver Morgan Alangeh i Dagsavisen. Han tar feil, men er ikke alene om det.

«Den nedsettelsen blir borte andre steder enn hos kunden», påsto statsminister Jonas Gahr Støre i Dagsrevyen, og viste til en utredning fra finansdepartementet.

Nevnte utredning (NOU 2019:11) oppgir fire kilder som analyserte effektene av at matmomsen ble redusert fra 24 til 12 prosent i 2001 (se faktaboks). Tre av fire av disse studiene sier helt klart at redusert matmoms førte til reduserte priser. Den fjerde er ikke tilgjengelig.

Når det påstås at redusert matmoms ikke vil fungere etter hensikten, virker det å være basert på noe annet enn forskning og erfaring.

Det finnes likevel legitime grunner til ikke å ønske redusert matmoms.

Finansdepartementets ønske om å ikke røre matmomsen finner sin forklaring i økonomisk teori. Siden folks behov for næring ikke endres i takt med prisene, er næringsmidler spesielt godt egnet til å beskattes relativt hardt. Lav eller redusert matmoms bryter med dette prinsippet.

Det andre er politikk, som finansministeren viste i spørretimen onsdag 21. mai, da han sa at hvis han hadde 9 milliarder kroner å bruke for å utjevne sosial ulikhet ville han gjøre noe annet med dem enn å redusere matmomsen.

For i praksis har finansministeren to alternativer. Redusert matmoms er en overføring fra staten til forbrukerne, men den kan bare gis én gang. Alternativet er å kreve inn de 9 milliardene fra forbrukerne hvert år, for så å dele dem ut igjen til noen av dem.

Det siste alternativet gjør det kanskje lettere å tekkes utvalgte velgergrupper, men bare det første bidrar til lavere matpriser for alle – som både regjeringen og velgerne synes å være opptatt av.

Men Alangehs feil stopper ikke ved matmomsen. Han hevder at de store kjedene «presser prisene høyere enn de egentlig trenger» og «dette bildet har blitt bekreftet i rapport på rapport». Hvilke rapporter?

I 2023 ba denne regjeringen Konkurransetilsynet utrede om dagligvarekjedene hadde økt prisene mer enn det var grunnlag for, da prisene på matvarer skjøt i været i 2022.

Norges fremste autoritet på området samlet inn tusenvis av sider med dokumentasjon for å komme til bunns i saken. Konklusjonen var klokkeklar: nei, det hadde de ikke.

Alangeh ønsker seg flere aktører i det norske dagligvaremarkedet. Det gjør vi også. Vi heier på konkurranse.

Det er imidlertid flere grunner til at det kan være krevende: Vi er et tynt befolket, langstrakt land med en av Europas høyeste butikktettheter. Og rundt oss har vi en tollmur.

Konkurransetilsynet sier det tydeligst i sin siste rapport: «Uten endringer i [importvernet] vil det være begrenset hvor store forandringer det er mulig å få til».

Hvis en utenlandsk aktør skal etablere seg, må den først klatre over tollmuren – deretter forhandle frem leverandøravtaler som er like gode som de eksisterende aktørene får til – og så forsøke å bli den trettende eller fjortende butikken innenfor ti minutters kjøreavstand fra gjennomsnittsnordmannen.

Vi er et marked med like mange kunder som det er i Barcelona, bare spredt over et område som strekker seg fra Lisboa til Paris – med høye fjell og dype fjorder imellom.

I dette landskapet skal nye aktører konkurrere med etablerte kjeder som er verdensledende i effektiv logistikk. For alles del får vi håpe det kommer noen som lykkes – bare tenk så effektive de måtte være!

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Les også: Åge Aleksandersen synger ut: – Det er et oppriktig raseri som ligger bak