«F1: The Movie»: Pappafilm i eliteklassen

«F1: The Movie»  er en muskuløs, strømlinjeformet storproduksjon med bensintanken full av testosteron, som fungerer så bra som en blockbuster-høykonseptfilm som dette kan gjøre. Det er lett å forestille seg en alternativ versjon med Tom Cruise i hovedrollen, og på et tidligere tidspunkt skulle dette faktisk ha blitt en oppfølger til hans NASCAR-sviske «Days of Thunder» (1990) - med Cruise som aldrende hotshot og livserfaren mentor.

Brad Pitt er på omtrent samme alder som Tom Cruise var i «Top Gun: Maverick», selv om hans  tilbakelente og lakoniske energi er den stikk motsatte. Det er uvant å se Brad Pitt tilbake i den typen «star vehicle» han ser ut til å ha aktivt skygget unna de siste tjue årene, så dette er samtidig en stresstest for hans status som aldrende filmstjerne. Selv om jeg antar at selve F1-konseptet er den største stjernen her.

Pitt cashet inn sin tykkeste lønningspose noensinne for denne rollen: angivelig 30 millioner dollar, men har også delvis produsert filmen selv via sitt selskap Plan B. Jeg vet ikke om noen i solsystemet fortjener sånn betaling, men Brad Pitts stjernekraft er uforminsket i en alder av 61 år, og han er den typen karismatisk midtpunkt en film som dette er avhengig av for å fungere optimalt.