Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Debatt
Jo da, vi skyter dem ned
Noen som hørte Erna prate om bærekraft?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Januar går mot slutten, og mange har satt seg nyttårsforsetter. Noen skal trene mer, noen skal spise sunnere, slanke seg. Men hva er så nyttårsforsettet til norske myndigheter nå som vi trår inn i 2020? Jo, skyte mest mulig ulv.
Å ta livet av 32 ulver høres jo ut som et bra nyttårsforsett! Truet art? Det betyr ikke så mye.
Desto bedre, mener norske myndigheter. At seks av dem var innenfor ulvesonen hvor ulven skal ha forkjørsrett, så miljøvernministeren gjennom fingrene med. Isbjørnen i Longyearbyen? Ja, vi tar den samtidig!
Og hva med alle jerveungene som snart fødes i norske fjell? Jo da, vi dreper dem også når tiden er inne, en gang utpå våren. Også skyter vi en god del gauper.
Ja, sånn starter et nytt tiår i naturvernets historie i Norge. Noen som hørte Erna prate om bærekraft i nyttårstalen? Eller hovmesteren på lille juleaften: Same procedure as last year?
Hakk i plata
Det er ganske kraftige hakk i denne plata – og prosedyren er den samme hvert år. Ja, same procedure as every year. Det nye året starter med gode løfter til alle som vil ha bort rovdyra.
Jo da, vi skyter dem ned – om ikke alle, en svær andel. Likevel er det ikke nok. Jegerne føler seg snytt når de ikke får skyte så mange dyr som de hadde håpet.
Enda Erna står fram og skryter av at ingen regjering har skutt mer ulv enn hennes. Det er noe å være stolt over, noe som kan fortelles på internasjonale toppmøter: Ingen tar oss i ulvejakt!
Norge har en såkalt rødliste over truede arter, og der står ulven oppført som kritisk truet. Dette skulle ha vært et styringsverktøy for forvaltning av truede arter, hvor målet faktisk er å bringe den truede arten ut av risikoen og inn i trygge leverammer.
Men Erna og co overser fullstendig rødlisten og tillater jakt år etter år, som om ulven står på en slags «svarteliste» over arter som skal bort fra kongeriket. Det er fantastisk at en regjering – og et Storting – lar seg knefalle av næringsinteresser. Det er som om man mistenker at Erna og Co er like beruset som hovmesteren som spør om han skal gjøre det samme som året før.
Rovdyr-myr?
Donald Trump er glad i murer. Kanskje norske myndigheter skulle stoppe ulveplagene en gang for alle, ved å bygge en Trump-inspirert mur fra Halden til Kirkenes, slik at man kunne slippe å få inn alle disse stygge rovdyra som forpester lokalsamfunnene i Norge, som fører til at folk ikke tør å gå ute, at skogen gror igjen, at elgen blir borte, at sauen blir borte. Vi vet jo at Sverige produserer rovdyr på løpende bånd, og disse rovdyra forviller seg over til Norge og det sikre geværskudd.
En jeger ble spurt hva slags skade ulven hadde gjort? Jo, den hadde tatt 7–8 elger siden 1. desember. Det at ulven tar naturlige byttedyr blir altså sett på som skade? Skade på hva?
På en grunneiers innbilte rett om at han eier alle norske elger som måtte befinne seg på hans territorium. Er vi i det 21. århundre, eller befinner vi oss fortsatt på 1800-tallnivå. Bør ulver helst være veganere?
Alle skal drepes
Ulven er ikke vår eneste fiende. I februar starter jakta på vår tiger – gaupa. Den står også oppført som «sterkt truet». Likevel er det snart startskudd for felling av rundt 50 gauper i Norge. Jerven skal også tas, også unger.
Jerven er uønsket, så derfor er det inn med helikopter og skarpe skudd for å drepe hele ungekull med jerv i fjellet. Også jerven står på rødlisten over truede dyr, som sterkt truet. Det gjør ingen ting. Jervejakta startet allerede 10. september – og hele 122 dyr kan skytes, mer enn en tredjedel av all jerv i kongeriket.
I tillegg kommer ekstraordinært uttak av voksne enkeltdyr og ynglinger, men det er ikke noen forhåndsdefinert kvote for dette. Ganske mye når arten er sterkt truet i Norge, eller hva?
Jerven er vanskelig å jakte. Det er jo ikke så bra. Derfor har Klima- og miljødepartementet gitt adgang til å bruke kunstig lys ved åtejakt på jerv og elektronisk overvåking av fangstbås under lisensfelling av jerv. For man må jo prøve å fylle kvota, slik at flest mulig dyr forsvinner ut på de evige fjellvidder.
Gode gamle dager?
Det virker nesten som om man ønsker seg tilbake til 1845 da vi fikk «Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af Andet Vildt». For å stimulere til rovdyrutryddelse ble omfattende skuddpremier innført. Staten skulle rett og slett premiere alle de ulvene, bjørnene, jervene og gaupene som Ola Nordmann drepte.
Året etter at loven om rovviltutryddelse kom, ble det felt mange rovdyr: 219 bjørn, 238 ulv, 104 gauper, 81 jerver – og 1055 ørn. Etter hvert omfattet denne skuddpremieordningen alle de dyr og fugler som kunne tenkes å by oss på litt besvær.
I over 100 år varte den norske rovdyrkrigen. Først i 1971 ble ulven fredet, og to år etterpå, i 1973, bjørnen. Da var disse artene mer eller mindre utryddet fra norsk fauna, takket være loven fra 1845. Men nå ser det ut som om man egentlig ønsker seg tilbake til de gode, gamle dagene.
Så får det bare være at vi har forpliktet oss, både nasjonalt og internasjonalt, til å ta vare på det biologiske mangfoldet, rovdyrene inkludert. Det betyr ikke så mye når sterke næringsinteresser banker på døra på Stortinget. Rovdyra skal bort, dermed basta, med velsignelse fra de fleste politiske partiene i Norge.
Senterpartiet har jo til og med programfestet at de ikke vil ha ulv i Norge. Når skal politikere og næringsinteresser ta inn over seg at vi lever i det 21. århundre og ikke på 1800-tallet?
Når skal eksempelvis Senterpartiet bli et moderne og fremtidsrettet parti, et parti som lever opp til sin grønne logo og ikke bare er et gufs fra fortiden. Jeg bare lurer, og kanskje mange andre i vårt land lurer på det samme.
