Jeg flagger fordi jeg må

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hva frykter vi aller mest i en tid preget av uro og økende press fra autoritære krefter? For meg er svaret klart: At grunnleggende rettigheter og verdier vi lenge har tatt for gitt angripes og demonteres.

Men før autoritære bevegelser går løs på samfunnet som helhet, går de alltid etter de enkleste målene først – minoriteter som lett kan demoniseres. 

De siste årene har skeive mennesker, og særlig transpersoner, fått rollen som samfunnets fiender.

LHBT+-personer utsettes stadig oftere for konspiratoriske og dehumaniserende anklager. Påstander om at skeive organisasjoner driver med «grooming» av barn, eller at Pride-arrangementer egentlig er seksualisert propaganda rettet mot barn, florerer i offentligheten.

Disse farlige påstandene har klare historiske paralleller: Gjennom historien har minoriteter som jøder, romfolk og homofile blitt utsatt for lignende anklager, anklager som har banet vei for forfølgelse og vold. 

Kort guide til en mindre polarisert Pride-debatt

Globalt ser vi en alarmerende økning i hatretorikk rettet spesifikt mot transpersoner. Fra Putin til Trump, Orbán til Taliban – autoritære ledere benytter nå transpersoner og andre skeive som symbol på samfunnets påståtte dekadanse. 

På denne måten blir LHBT+-personer en effektiv syndebukk, en distraksjon fra korrupsjon og autoritært maktmisbruk. 

Også her i Norge ser vi hvordan presset øker. Terroren i Oslo i juni 2022 var et eksplisitt angrep mot skeive. Truslene som førte til avlysning av Redd Barnas Pride-arrangement i Bergen i 2023, viser at denne trusselen ikke lenger er abstrakt, men svært konkret. 

Det samme gjør den omfattende trakasseringen og volden transpersoner utsettes for daglig: 30 prosent rapporterte om fysiske og seksuelle overfall de siste fem årene, og 40 prosent rapporterte om trakassering på arbeidsplassen, ifølge Levekårsundersøkelsen fra 2021.

Konservative krefter har tatt til orde for å forby Pride-flagg i skolegårder, og argumenterer med at flagget skaper forvirring og uro blant barn. Denne retorikken bidrar til å legitimere diskriminering og hat, og tegner et fiendebilde av skeive mennesker som farlige og destabiliserende. Denne typen angrep krever tydelige svar og markeringer. 

Når jeg heiser regnbueflagget, er det derfor ikke lenger fordi jeg kan, men fordi jeg må.

Jeg flagger for å vise at vi ikke aksepterer hatretorikken, og for å markere solidaritet med alle som utsettes for diskriminering og trakassering. Vi trenger en økt beredskap mot hat rettet mot minoriteter, både i konfirmasjonskurs, skoler og i samfunnsdebatten generelt. Det er avgjørende at vi tar vare på hverandre og forsvarer rettighetene vi deler. 

Humanisme handler nettopp om dette: Å beskytte og fremme rettighetene til minoriteter. Human-Etisk Forbund er tydelig i sin støtte til transpersoners rettigheter, fordi vi vet at dette er en kamp for grunnleggende menneskerettigheter. 

Hvorfor gjør dere regnbueflagget til noe det ikke er?

Angrep på transpersoner er angrep på menneskeverdet som helhet. 

Ingen rettigheter kommer av seg selv; de må stadig forsvares. Derfor flagger jeg, ikke bare i juni, men gjennom hele året, for å minne oss alle på verdien av menneskerettigheter, empati, respekt og demokrati. Når autoritære krefter prøver å gjøre skeive til samfunnsfiender, er vår beste respons tydelig solidaritet og motstand. 

For to år siden blåste vinden så kraftig at vi måtte ta ned flagget. Straks ringte en av Norges største TV-kanaler og lurte på om det hadde blitt utsatt for hærverk. Heldigvis var ikke det tilfelle hos oss, men mange andre har ikke vært like heldige.

Ødeleggelse av regnbueflagg fra både offentlige og private flaggstenger er blitt så vanlig at vi knapt reagerer lenger.

Derfor er det nå en tanke som stadig oftere melder seg hos meg: Kanskje er det på tide å kjøpe et transflagg også, som et tydelig tegn på solidaritet med de mest utsatte. Som Christine Koht så treffende uttrykte det: «Je suis trans». 

Guttejenter, stolthet og fordommer