Irrasjonell kritikk av borgerlønn

Borgerlønn/samfunnslønn er en idé som er i vinden bl.a. fordi den adresserer de mest legitime hensynene som det argumenteres for på både høyre og venstresiden. Men denne blokkuavhengigheten trigger også en viss irrasjonell frykt hos noen på begge sider. Når de hører at noen fra «det andre laget» er for, tar mistanken og paranoiaen overhånd.

Det er dog lite fruktbart å sable ned en idé basert på fantasier om verst tenkelig utforming og gjennomføring - da kan man i så fall gjøre det samme med alle politiske idéer - og da sitter man der.

Da Pål Steigan i går publiserte kritikk av borgerlønnidéen, gikk han nettopp i denne fella. Han fremstilte det også som at Miljøpartiet De Grønne har sagt at de ønsker å erstatte alle dagens trygdeytelser med borgerlønn, men det har de aldri gjort. Følgende programtekst ble vedtatt under MDGs landsmøte i år:

"De Grønne vil utrede og prøve ut ordninger med borgerlønn for å sikre et anstendig grunnlag for livsopphold for alle borgere. En slik betingelsesløs og universell grunninntekt vil kunne gi alle en større frihet og fleksibilitet til selv å velge hvordan de vil bruke tiden sin, gi motivasjon til å søke og være i jobb, og generelt bidra til økt livskvalitet, oppfinnsomhet og integritet for mange. En godt fungerende borgerlønn vil i tillegg kunne gjøre flere av dagens behovsprøvde velferds- og trygdeytelser overflødig, og slik redusere byråkrati og demotiverende saksbehandlingstid."

Han antyder også at Rødt plutselig har blitt nyttige idioter for Mark Zuckerberg og Silicon Valley. Men ikke er det Rødt har vedtatt spesielt skummelt heller:

"Rødt vil ha forsøksordning med samfunnslønn. Dette vil på sikt kunne erstatte sosialhjelp, studielån og flere trygdeordninger. En slik samfunnslønn må som et minimum følge anbefalingene fra SIFO (Forbruksforskningsinstituttet)."

Det er naturlig at folk som har behov for ekstra ytelser beholder sin rett til det og at vi beholder gode ordninger i folketrygden, men borgerlønn kan fortsatt effektivisere velferdssystemet og erstatte store deler av velferdsprogrammene uten å svekke de allerede svake i vårt samfunn. Tanken er å skape en mer rettferdig verden og å løfte frem menneskers og samfunns potensiale, ikke det motsatte.

Om man knytter borgerlønn til Grunnbeløpet i Folketrygden så er det mindre fare for at beløpet blir redusert over tid enn i mange andre politiske tiltak. En borgerlønn på f.eks. 2G vil i dag utgjøre rundt 190 000 kr. og om bunnfradraget er på samme nivå, vil man kunne leve på det, om enn ikke med den luksus mange nordmenn har blitt vant til – med dyre ferier, hytte, bil, båt osv.

Steigan får det til å høres ut som borgerlønn er noe som fanger folk i fattigdom og inaktivitet, men saken er at den gjør det stikk motsatte. I motsetning til dagens trygdeordninger skaper ikke borgerlønn noen velferdsfeller og destruktive insentiver for å fremstå syk og svak. Ettersom man ikke mister borgerlønnen, vil all aktivitet man deltar i kunne gi mer inntekt uten at man risikerer å miste noe grunnleggende trygghet eller bruke tid og krefter på å forholde seg til et byråkrati. Forsøk fra vestlige land viser at folk knapt senker sin arbeidsinnsats, og at den ikke går ned i det hele tatt når man tar høyde for utdannelse og omsorgsarbeid. I fattige områder hvor institusjoner ofte mangler viser forsøk med borgerlønn at arbeidsinnsatsen går opp: Folk skaper sine egne jobber fordi de endelig har råd til å investere i helt grunnleggende ting som hjelper dem og nærmiljøet. Positive ringvirkninger på helse og kriminalitet er også betydelige – eksemplifisert ved mindre sykdom, ulykker og vold i både vestlige og ikke-vestlige eksperimenter. Borgerlønn er transformativt på mange måter – på steder det ble testet i Namibia ble f.eks. ulovlig jakt redusert med 95% og kriminalitet i sin helhet 40%.

Borgerlønn/samfunnslønn burde ikke ansees som en trygd, men som en rettighet og generell sikkerhetskapital for enhver. Det er også fornuftig Keynsiansk økonomisk stimulus i et samfunn hvor automatisering og kunstig intelligens vil gjøre at folk i gjennomsnitt jobber mindre. Som samfunn vil vi fortsatt høste nytteeffektene vi tradisjonelt knytter til arbeid, men nå med den fordel at folk bruker litt mindre tid på repetitive oppgaver som sliter på kropp og sjel, noe som gir dem mer tid til å engasjere seg i det nære og fjerne og forme sitt eget liv. Borgerlønn betyr ikke at vi fjerner strukturer – vi gjør dem bare mer demokratiske. Verdiskapingen vil uansett fortsette – og borgerlønn er å anerkjenne at verdier skapes av fellesskapet i langt større grad enn mange vedkjenner. Vi deltar alle i samfunnet og skaper verdier på mange andre måter enn gjennom lønnsarbeid. Gevinsten av samfunnets overskudd bør fordeles mer rettferdig enn den har blitt.

Det er faktisk mulig, selv i vår polariserte tid, for politiske blokker å enes om noe positivt. Hva venstresiden liker ved borgerlønn er forenelig med hva høyresiden liker – ikke minst er idéen i manges øyne frigjort fra de autoritære tendensene man har kunnet finne på begge sider. Borgerlønn handler om å sette folk fri og gi dem trygghet samtidig, om individuell utfoldelse og samarbeid uhindret av maktstrukturer sårbare for korrupsjon og misbruk.

Borgerlønn er for øvrig 100% forenelig med 6-timers dagen. Dessuten vil idéer som jobbgaranti ikke kunne fungere uten borgerlønn i bunnen, for uten at folk er trygge på at de har rett på velferd uansett, kan staten kreve at folk tar til takke med det de blir tilbudt eller risikere å havne utenfor velferdssystemet. Vi vet at makt korrumperer, og uten retten for folk til å si nei – også til staten – så har man en oppskrift på tyranni og bortkastede ressurser, både økonomiske og menneskelige.