Irrasjonell kritikk av borgerlønn
Borgerlønn/samfunnslønn er en idé som er i vinden bl.a. fordi den adresserer de mest legitime hensynene som det argumenteres for på både høyre og venstresiden. Men denne blokkuavhengigheten trigger også en viss irrasjonell frykt hos noen på begge sider. Når de hører at noen fra «det andre laget» er for, tar mistanken og paranoiaen overhånd.
Det er dog lite fruktbart å sable
ned en idé basert på fantasier om verst tenkelig
utforming og gjennomføring -
da kan man i så fall gjøre det samme med alle politiske idéer - og da sitter man der.
Da Pål
Steigan i går publiserte kritikk
av borgerlønnidéen, gikk han nettopp i denne fella. Han fremstilte det
også som at Miljøpartiet De Grønne har
sagt at de ønsker å erstatte alle dagens trygdeytelser med borgerlønn, men det har de aldri gjort. Følgende programtekst
ble vedtatt under MDGs landsmøte i år:
"De Grønne vil
utrede og prøve ut ordninger med borgerlønn for å sikre
et anstendig grunnlag for livsopphold for alle borgere. En slik betingelsesløs og universell grunninntekt vil
kunne gi alle en større frihet og fleksibilitet
til selv å velge hvordan de vil bruke tiden sin, gi motivasjon til å søke og være i jobb, og generelt bidra til økt livskvalitet, oppfinnsomhet og
integritet for mange. En godt fungerende borgerlønn vil
i tillegg kunne gjøre flere av dagens behovsprøvde velferds- og trygdeytelser overflødig, og slik redusere byråkrati og demotiverende
saksbehandlingstid."
Han antyder også at Rødt plutselig har blitt nyttige
idioter for Mark Zuckerberg og Silicon Valley. Men ikke er det Rødt har vedtatt spesielt skummelt heller:
"Rødt vil
ha forsøksordning med samfunnslønn. Dette vil på sikt kunne erstatte sosialhjelp,
studielån og flere trygdeordninger.
En slik samfunnslønn må som et minimum følge
anbefalingene fra SIFO (Forbruksforskningsinstituttet)."
Det er naturlig at folk som har behov for ekstra ytelser
beholder sin rett til det og at vi beholder gode ordninger i folketrygden, men
borgerlønn kan fortsatt effektivisere
velferdssystemet og erstatte store deler av velferdsprogrammene uten å svekke de allerede svake i vårt samfunn. Tanken er å skape en mer rettferdig verden og å løfte
frem menneskers og samfunns potensiale, ikke det motsatte.
Om man knytter borgerlønn til
Grunnbeløpet i Folketrygden så er det mindre fare for at beløpet blir redusert over tid enn i
mange andre politiske tiltak. En borgerlønn på f.eks. 2G vil i dag utgjøre rundt 190 000 kr. og om
bunnfradraget er på samme nivå, vil man kunne leve på det, om enn ikke med den luksus
mange nordmenn har blitt vant til – med
dyre ferier, hytte, bil, båt osv.
Steigan får det
til å høres ut som borgerlønn er
noe som fanger folk i fattigdom og inaktivitet, men saken er at den gjør det stikk motsatte. I motsetning
til dagens trygdeordninger skaper ikke borgerlønn noen
velferdsfeller og destruktive insentiver for å fremstå syk og svak. Ettersom man ikke
mister borgerlønnen, vil all aktivitet man
deltar i kunne gi mer inntekt uten at man risikerer å miste noe grunnleggende trygghet eller bruke tid og
krefter på å forholde seg til et byråkrati.
Forsøk fra vestlige land viser at
folk knapt senker sin arbeidsinnsats, og at den ikke går ned i det hele tatt når man
tar høyde for utdannelse og
omsorgsarbeid. I fattige områder
hvor institusjoner ofte mangler viser forsøk med
borgerlønn at arbeidsinnsatsen går opp: Folk skaper sine egne jobber
fordi de endelig har råd til å investere i helt grunnleggende ting
som hjelper dem og nærmiljøet. Positive ringvirkninger på helse og kriminalitet er også betydelige – eksemplifisert ved mindre sykdom, ulykker og vold i både vestlige og ikke-vestlige
eksperimenter. Borgerlønn er
transformativt på mange måter – på steder det ble testet i Namibia ble f.eks. ulovlig jakt redusert med 95% og kriminalitet i sin
helhet 40%.
Borgerlønn/samfunnslønn burde ikke ansees som en trygd,
men som en rettighet og generell sikkerhetskapital for enhver. Det er også fornuftig Keynsiansk økonomisk stimulus i et samfunn hvor
automatisering og kunstig intelligens vil gjøre at
folk i gjennomsnitt jobber mindre. Som samfunn vil vi fortsatt høste nytteeffektene vi tradisjonelt
knytter til arbeid, men nå med
den fordel at folk bruker litt mindre tid på
repetitive oppgaver som sliter på kropp
og sjel, noe som gir dem mer tid til å
engasjere seg i det nære og
fjerne og forme sitt eget liv. Borgerlønn
betyr ikke at vi fjerner strukturer – vi gjør dem bare mer demokratiske.
Verdiskapingen vil uansett fortsette – og
borgerlønn er å anerkjenne at verdier skapes av fellesskapet i langt større grad enn mange vedkjenner. Vi
deltar alle i samfunnet og skaper verdier på mange andre
måter enn gjennom lønnsarbeid. Gevinsten av samfunnets
overskudd bør fordeles mer rettferdig enn
den har blitt.
Det er faktisk mulig, selv i vår
polariserte tid, for politiske blokker å enes
om noe positivt. Hva venstresiden liker ved borgerlønn er forenelig med hva høyresiden
liker – ikke minst er idéen i manges øyne frigjort fra de autoritære
tendensene man har kunnet finne på begge
sider. Borgerlønn handler om å sette folk fri og gi dem trygghet
samtidig, om individuell utfoldelse og samarbeid uhindret av maktstrukturer sårbare for korrupsjon og misbruk.
Borgerlønn er for øvrig 100% forenelig med 6-timers dagen. Dessuten vil idéer som jobbgaranti ikke kunne fungere uten borgerlønn i bunnen, for uten at folk er trygge på at de har rett på velferd uansett, kan staten kreve at folk tar til takke med det de blir tilbudt eller risikere å havne utenfor velferdssystemet. Vi vet at makt korrumperer, og uten retten for folk til å si nei – også til staten – så har man en oppskrift på tyranni og bortkastede ressurser, både økonomiske og menneskelige.