«Hvem skal du stemme på i Kirkevalget?»

Oda Mossik Bernhardsen og Elisabeth Pagander Austrheim
kandidater på Nominasjonskomiteens liste i Borg Bispedømme

Her skal det velges representanter til menighetsråd og bispedømmeråd. Medlemmene i bispedømmerådet sitter også i Kirkemøtet som er Den Norske Kirkes øverste valgte organ. I Borg Bispedømme er det i år tre lister du kan velge mellom: Nominasjonskomiteens liste, Bønnelista og Åpen Folkekirke. Alle vil det beste for folkekirken. Den største forskjellen er ulike idealer for det kirkelige demokrati.

Blant medlemmene i Den Norske Kirke er det et mangfold av oppfatninger og meninger. Vi som står på nominasjonskomiteens liste representerer dette mangfoldet.

LES OGSÅ: Marianne Antonsen kandidat i kirkevalget (Demokraten+)

Kirkemøtet har vedtatt at det skal være minst én valgliste til bispedømmerådet, altså «nominasjonskomiteens liste». Hvorfor er det da flere lister? Åpen folkekirke stilte liste ved valget for fire år siden, med én hovedsak: innføring av liturgi for likekjønnet ekteskap. Bønnelista kan oppfattes som en motpol til Åpen folkekirke. Den største forskjellen mellom de ulike listene i dette valget er etter vår oppfatning hvilken type demokrati vi skal ha i kirken.

Vi som stiller til valg på nominasjonskomiteens liste, er foreslått av menighetene og prioritert av menighetens nominasjonskomité. Slik har det vært så lenge vi har hatt et nasjonalt kirkemøte. Vi oppfatter oss som tillitspersoner for den lokale kirken. Vi representerer det mangfoldet som er i kirken, og er ingen bestemt gruppering eller interessegruppe. Vi legger vekt på å lytte til de lokale menighetene og arbeider for lokalkirkens beste. Kandidatene på de andre listene er foreslått av grupperingene Bønnelista og Åpen Folkekirke og representerer deres interesser og program.

Vi mener det er vanskelig og lite tjenlig å dele ulike interesser i kirken inn i partier. Kirken er et verdifellesskap med et grunnlag som ikke kan endres av demokratisk valgte organer. Kirken bør være én sammenhengende organisasjon, der de lokale menighetene nominerer personer til de andre organ i kirken. Slik det er vanlig i alle andre store organisasjoner. Partidannelse fremmer ikke enhet, men heller splittelse.

For fire år siden var det stort engasjement knyttet til kirkens liturgi for likekjønnet ekteskap. Det endte med et bredt forlik på kirkemøtet i 2016, der et stort flertall på kirkemøtet og alle biskopene stemte for at det skal være to liturgier. Vi har nå både den tradisjonelle liturgi for mann og kvinne, og en ny liturgi som er spesielt tilrettelagt for likekjønnede. Slik praktiseres det nå i menighetene. Det vil ikke være aktuelt å endre på dette i kommende periode, uansett om noen medlemmer i kirkemøtet ville ønske det. En slik endring kan ikke skje uten at minst halvparten av biskopene vil det. De er ikke på valg.

Regjeringen har nå på høring en ny rammelov for trossamfunn, inkludert Den norske kirke. Denne blir vedtatt av Stortinget neste år. Innenfor denne rammen må kirkemøtet vedta den kirkelige organisering. Den nåværende kompliserte strukturen må effektiviseres. Blant annet må det bli én felles arbeidsgiver for alle som arbeider i den lokale kirke, inkludert prestene. Da er det avgjørende hvor kandidatene har sin referanse og lojalitet. Vi mener det bør være et organ med mandat fra den lokale kirke (menighetene) som får denne myndigheten.

Du som er medlem i Den norsk kirke: Velkommen vil valgurnene 8.- 9. september. Kirkevalget foregår på de samme stedene som kommunevalget. Ved å stemme er du med på å påvirke hvem som skal styre kirken videre. Vi ønsker en åpen og inkluderende kirke for alle medlemmer. Det skal være rom for variasjon i engasjement og deltagelse, og ulike former for kirkelig fellesskap. Hvis du vil stemme på noen som vil ivaretar den lokale kirkes beste og fremme kirkelig enhet, bør du bruke menighetenes nominerte kandidater – nominasjonskomiteens liste. Du kan lese mer om de enkelte kandidatene på nominasjonslisten.no. Godt valg!

DEBATT: Retten til å velge livssyn