Nyheter
Fundamentalismens tiltrekningskraft
Fundamentalisten har et totaliserende livssyn og den kollektive vilje er avgjørende i absolutt forstand. Det menneskelige subjekt oppløses i kravet om underkastelse til en autoritær ideologi. Med autoritære doktriner som rettesnor, oppgis egenviljen.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Fundamentalistene er standhaftige og ukuelige i sin klippefaste tro på at deres egen virkelighetsoppfatning er den eneste riktige. I denne forbindelse er demonisering av ”de andre” et viktig fellestrekk. Karakteristisk er at fundamentalister, uansett tilhørighet, besitter et høyst forenklet verdensbilde hvor verden inndeles i kategorier av godt og ondt. Rettroenheten låser mennesker fast i skjematiske tros- og handlingsmønstre samtidig med en åpenbar forakt for annerledestenkende, tvilere og meningsmotstandere.
En av årsakene til at fundamentalistiske bevegelser har en tendens til å bli de reneste dødskultuser, er forsøkene på å tilintetgjøre forskjellene. Formålet er å skape Den Ene og Rene Identitet. Forskjeller - kulturelle, sosiale, politiske og religiøse - anses samlet som en trussel for å realisere utopiens fordringer. Den utilfredsstilte lengsel etter en problemfri identitet uten konflikter og motsetninger, har en parallell til nasjonalismebevegelser i det nittende og tjuende århundre hvor siktemålet var å skape kulturelle oaser med en identitetsmessig likhet i form og innhold innenfor territorielle grenser.
Fundamentalisme er videre et radikalt svar på en historisk forandringsprosess fra at identiteten nærmest var gitt i kraft av tradisjon og arv til at den enkelte i større grad er blitt ansvarlig for å skape sitt eget liv og utforme egen identitet, løsrevet fra tradisjonenes grep. Stilt overfor en økende samfunnskompleksitet, kan det være en viss trygghet forbundet med å ta et kompromissløst identitetsvalg. Noen vil dessuten alltid gripe etter enkle forklaringsmodeller for hvordan en kompleks virkelighet egentlig henger sammen. Fundamentalismens skråsikkerhet har en forståelig tiltrekningskraft for mennesker som av ulike grunner sliter med en vanskelig og splittende identitetsproblematikk.
Som et sett av rettroende doktriner, framstår fundamentalismen som en radikal motvekt mot en påstått dekadent og umoralsk vestlig livsstil. Slik sett er det ingen grunnleggende forskjeller mellom fundamentalister i ulike religiøse og politiske leire. De deler alle den samme grunnleggende forakt for andre livsformer enn deres egne og de ser på seg selv som isolerte ”øyer” og minoriteter i en moralsk korrupt verden.
Den nyfrelste fundamentalist har brent alle broer til normalsamfunnet når han innvies i et ytterliggående miljø. Han gjennomgår ofte en metamorfose, en forvandlings- og renselsesprosess hvor han forkaster sin tidligere livsførsel og trer inn i en helt ny tilstand.
Demonisering av det liberale demokrati er en fellesnevner for fundamentalister av ulike avskygninger, enten de kaller seg kristne eller islamske eller noe helt annet. Uavhengig av religiøs eller sekulær trostilknytning, handler fundamentalisme i siste instans om angrep på demokratiske og liberale verdier og den individuelle friheten til selv å kunne velge.
For en fundamentalist finnes ikke rom for tvil. Derfor er heller ikke refleksjonen til stede, fordi refleksjon er en intellektuell øvelse som fremfor alt er å finne i en åpen offentlighet som det liberale demokratiet forutsetter og er forutsatt av. En fundamentalist tror ikke på en åpen og demokratisk offentlighet hvor ytringsfriheten garanterer at også representanter for påstått destruktive kaoskrefter får komme til orde.
Sett fra et fundamentalistisk religiøst ståsted representerer det liberale demokratiet en svak moral eller umoral, utflytende relativisme, blasfemi og åndelig korrupsjon.
Fundamentalistenes hovedfiende er i første rekke det liberale demokratiet slik det framstår i pluralismens mangslungne former, i alle former for tvil og dissens og i eksistensen av alternative livssyn. Det føres derfor en ubønnhørlig kamp hvor moralen er et sentralt omdreiningspunkt. Kontrollen over det moralske området i menneskets liv er sannsynligvis den mest effektive måten å manipulere og undertrykke det på.
