En oppskrift på motstand

Israels brutale krigføring i Gaza er ment å sikre trygghet for Israels innbyggere, ifølge statsminister Benjamin Netanyahu. Dette er så feil som det kan bli. Krigens lidelser og massedrapene på palestinere, vil ikke ”skape trygghet” for noen i området. Det er en oppskrift på å skape det motsatte og motstanden vil ikke bli mindre i den palestinske befolkningen etter de israelske angrepene er over.

Israel har for de overlevende på Gaza og for palestinerne på Vestbredden, i diasporaene og overalt ellers i verden, sådd grobunn for ytterligere hat, hevn og motstand. Det er vanskelig for palestinerne å tilgi Israel for noe som helst etter dette, noe som er høyst forståelig.

De som overlever i Gaza og på Gazastripen uten fysiske skader, er i varierende grad psykisk skadde, spesielt barna har fått ubotelige psykiske sår som de vil ha og slite med resten av sin liv. Å få de overlevende på fote igjen mentalt og gi dem håp for framtida, er en vanskelig, for ikke å si ufattelig utfordring.

I en artikkel i The New York Times, fokuseres det på hvordan palestinere som skal hjelpe andre i sin lidelse, selv blir hardt rammet (Barnard, A. ”In Fatal Flash, Gaza Psychologist Switches Roles, Turning Into a Trauma Victim” The New York Times 4.august 2014). Den 50-år gamle palestinske Gaza-psykologen Hassan al-Zeyada har brukt tiår på rådgivning og samtalebehandling for innbyggerne i Gaza som sliter med psykiske ettervirkninger av krig og ødeleggelse (ibid).

I tillegg til at al-Zeyada må hjelpe sine medmennesker etter nye runder med blodbad, har han fått seg selv som en utfordrende ”pasient”. I et israelsk luftangrep den 20.juli d.å., ble seks av hans nære slektninger drept, inkludert hans mor og tre brødre. Han er ikke den eneste palestinske profesjonelle omsorgsperson som er blitt traumeoffer. Der mange av dem og al-Zeyada sin kollega mistet sin bror, for ikke å snakke om deres sjef som mistet 26 medlemmer av sin utvidede familie i en eneste israelsk bombing, derav var det 19 døde barn.

Ifølge Dr. James Gordon fra Washington-baserte Center for Mind-Body Medicine som har et prosjekt i Gaza-området , viste en tredjedel av barna tegn på posttraumatisk stresslidelse før krigen i Gaza startet sommeren 2014 (ibid). Med tallet på drepte som nå ifølge nyhetsmedier har kommet opp i over 1700 palestinere (og med over 9000 sårede), har så å si samtlige innbyggere i Gaza, vært vitner til krigens redsler, bombingen og granatsmellene og de fleste kjenner personlig også noen som er blitt drept eller skadet. Det gir dystre framtidsutsikter for den psykososiale utviklingsprosess i Gaza med en svært ung befolkning med en gjennomsnittsalder på 17,5 år av en befolkning på 1,8 milllion.

Det må være ytterst vanskelig for palestinske behandlings- og helsepersonell å forsøke å hjelpe så godt de kan den psykisk traumatiserte befolkningen, når de selv er utsatt for de samme alvorlige psykiske påkjenningene, traumatiserende inntrykk og hendelser og tap av nære slektninger og venner. Under intervjuet med The New York Times uttrykker al-Zeyada hvor vanskelig situasjonen er for sitt vedkommende å behandle sine medmennesker når han selv er rammet med tapet av sine nærmeste.

Som den eneste gjenlevende bror i sin utvidede familie, er al-Zeyada nå ansvarlig for 11 av sine døde søskens barn. Han forteller at to av hans brødre var i palestinske politistyrker – en kommunalt ansatt tjenestemann i Hamas-administrasjonen og den andre tilhørende Fatah, den rivaliserende fraksjonen som ble satt på sidelinjen da Hamas overtok i 2007. Politistyrkene har ofte vært israelske mål, men al-Zayeda fremholder at hans brødre aldri var militante.

Behandlingssituasjonen i Gaza kan knapt bli verre og al-Zeyada understreker da også at den mest sunne og fruktbare bearbeiding av traumer, sorg, frykt og angst, fungerer på sitt beste når de som er rammet føler at de er utenfor fare. Det er umulig i Gaza så lenge befolkningen er rammet av krig og død og når som helst bærer med seg frykt for nye angrep fra den uforsonlige og nådeløse israelske krigs- og okkupasjonsmakten.

Det er også en stor utfordring å få samfunnet og befolkningen i Gaza på fote igjen så lenge de gode hjelperne, palestinske helsearbeidere og behandlere som al-Zayeda, også er psykisk sterkt preget av krigens grusomheter og sørger over tapene av egne familiemedlemmer. Sikkert er det at Israels krigsforbrytelser og massedrap, vil gi fornyet motstand blant palestinere som ikke føler de har noe som helst å tape.