Budsjettkutt truer religionsdialogen

400 færre medlemmer på fem år gir ikke grunnlag for å stenge eller rive noen av kirkene.

Innlegget er skrevet sammen med Einar Skalstad, nestleder 
Drammen kirkelige fellesråd

Drammen kommune vil føre en moderne, livssynsåpen tros- og livssynspolitikk. Med administrasjonens forslag til budsjettkutt er det slutt på festtalene. Alle skal få mindre. Dette er å gå baklengs inn i framtida.

Dagsavisen Fremtiden har med sin avsløring lørdag 19. oktober vist at kommunens administrasjon legger opp til at støtten til byens kirker, tros- og livssynssamfunn skal kuttes. Begrunnelsen skal være at kommunen vil frigjøre penger til kultur. Hvis forslaget vedtas, vil Den norske kirkes virksomhet i Drammen raseres. Det vil få store ringvirkninger. Som folkevalgte i kirken er det vår plikt å peke på konsekvensene.

Livssynsdialogen i Drammen er god. Den norske kirke spiller en aktiv rolle i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Så langt vi har forstått, har Drammen kommune sett verdien i at tros- og livssynssamfunn i Drammen har funnet sammen i byggende og tillitsskapende samarbeid.

På nasjonalt nivå er Den norske kirke tungt involvert i tverrkirkelig og interreligiøst dialogarbeid, både gjennom kontakten i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), i Norges Kristne Råd og i samarbeidsrelasjoner til Islamsk Råd Norge og Det Mosaiske Trossamfund. Gjennom Mellomkirkelig råd er vi dessuten dypt engasjert i økumenisk arbeid internasjonalt.

Det viktigste arbeidet skjer imidlertid lokalt, der folk bor. Mange mener at dette har bidratt til at debattklimaet her i landet er både mildere og mer konstruktivt enn i land ikke langt unna oss. Dette gir seg ikke selv.

Samtaleklimaet mellom ulike kulturelle og religiøse grupper i Drammen er godt. Dette skyldes et målrettet arbeid fra dypt engasjerte medarbeidere og frivillige i kirken og de andre tros- og livssynssamfunnene selv. Dette gjør Drammen til en foregangskommune i Norge. Andre kommuner ser til Drammen og vil lære. Skal kommunen rasere dette arbeidet?

Norges aktivt støttende tros- og livssynspolitikk er unik i verdenssammenheng. At alle tros- og livssynssamfunn har tilgang på samme offentlige finansiering, er ikke vanlig. Heller ikke majoritetskirker pleier å være uten obligatorisk medlemsbetaling. Så langt har det vært tverrpolitisk enighet om at sånn vil vi ha det i Norge.

Byens befolkning vokser. Det betyr at det blir flere innbyggere som tilhører kirke-, tros- og livssynssamfunn i Drammen. Kommunen kan ikke kutte i overføringene, uten at det går ut over arbeidet. Når befolkningen vokser, kan ikke kaka bakes mindre og deles på flere. Den må bakes større.

Når samfunnsfellesskapet ber om at det føres en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk med prinsippet om likebehandling i bunn, må det være fordi folk mener kirkene og trossamfunnene tilfører samfunnet noe av verdi. Barn, unge og voksne fyller kirkene med liv og aktivitet - ikke bare på søndager, men uka igjennom. Folk kjenner tilhørighet til kirkene.

Det er ikke riktig at medlemstallet i Den norske kirke i Drammen går ned, slik Kari Høyer siteres på i Fremtiden lørdag 19. oktober. Det er prosentandelen som synker. Og dette er ikke noe vi beklager. Det skyldes at Drammen er nettopp den flerkulturelle byen som vi er stolte av å være. I 2012 er 63,8 prosent av kommunens befolkning medlemmer av Den norske kirke. På landsbasis er prosentandelen 75.

Medlemstallet i Den norske kirke er imidlertid stabilt. Siden nyttår er det netto blitt 69 flere. 400 færre medlemmer på fem år gir ikke grunnlag for å stenge eller rive noen av kirkene. Kirkebyggene står der, og må vedlikeholdes, og folk skal ha kirkelig betjening. I Drammen har antallet kirkelige handlinger per 1.000 innbyggere ifølge SSB gått opp mellom 2007 og 2012. Kirken har minst like mye å gjøre som før. Da kan den ikke strupes.

For Den norske kirke i Drammen vil ringvirkningene bli store fordi ansatte i Den norske kirke utløser mye frivillighet. Kommunene får mye for pengene når de bevilger til kirken eller støtter kirkens kulturtiltak. De frivillige kommer ikke av seg selv, hvis det ikke finnes ansatte som holder i trådene. Folk kan ikke stille på dugnader som ikke fins.

Vi er både forbauset og forskrekket over at kommunens administrasjon setter kirkens virksomhet opp mot en satsing på kultur. Dette er meningsløst. Kirken er en kulturinstitusjon. Administrasjonens forslag vitner om mangel på forståelse for kirkens betydning som levende identitets- og kulturbærer. Kirkene står der, godt synlige i bybildet.

Som folkevalgte i Den norske kirke i Drammen vil vi yte motstand mot en tenkning som fratar så vel majoritet som minoriteter en himmel over tilværelsen i vår felles samtale og samhandling som samfunn.

Vi har nylig fått en ny kultur- og kirkeminister fra Høyre. Vi har tiltro til at politikerne i kulturpartiet Høyre er seg sitt ansvar bevisst, både nasjonalt 
og lokalt.

Publisert i Dagsavisen Fremtiden samme dag.