Debatt

Bortreist i gjerningsøyeblikket

Om kulturminister Linda Hofstad Helleland følte seg tilgitt etter besøket i Vatikanet, samme dag som hun burde vært hjemme og forsvart et kulturbudsjett uten andre visjoner enn de som ligger igjen på klippebordet, får vi nok aldri vite.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kulturministeren møtte ikke kulturaktører og presse slik tradisjonen er dagen da statsbudsjettet legges fram. Derfor fikk vi ingen samtidig forklaring på hvorfor kulturbudsjettet vil føre til en dypere krise i NRK. Verken hun eller forklaringene i selve budsjetteksten kunne skape klarhet i hvorfor det kuttes 10 millioner i produksjonsstøtte til avisene. Eller hvorfor forlag og forfattere – bokkjøpere for den saks skyld – ikke ble bønnhørt i ønsket om å fjerne momsen på ebøker. Eller hvorfor prisbelønte, samiske Beaivváš-teatret ikke fikk gjennomslag for et nytt teaterhus, eller at Nationaltheatrets bygning fortsatt skal forvitre i påvente av nye forskrifter og avklaringer.

Onde tunger ville på forhånd ha det til at årets kulturbudsjett var så intetsigende at hun like godt kunne holde seg borte. Etter å ha sett tallene er det mer nærliggende å tro at kulturministerens fravær på egen dag speiler en manglende forståelse for kulturfeltets mekanismer og ressursbehov i en regjeringstid da kulturdepartementets ledelse åpenbart prioriterer nærings- og idrettspolitiske mantraer foran feltet de i all hovedsak skal styre.

Kulturministeren har tid på seg til å forsvare og kommentere budsjettet, men symboleffekten ved at hun velger å ikke være tilstede ved budsjettframleggeslen, at hun ikke flagger prioriteringer og visjoner, sier det aller meste. Hvis budsjettforslaget vedtas vil det være kuttene – enn så små de måtte fortone seg i den store potten – som vil være mest merkbare. For NRKs del er en bevisst effektivisering over tid «belønnet» med en frysing av lisensen neste år. Det betyr at NRK, som ba om 30 kroners økning, må spare anslagsvis 100 millioner. Det vil måtte gå utover arbeidsplasser og statskanalens merkevare som allmennkringkaster. Det siste rammer NRKs seere, lyttere og lesere i en tid da NRK er en avgjørende, men hardt presset kulturbærer og garantist for mangfold, troverdighet og norsk språk. At NRK legges i fryseren samtidig som Regjeringen nok en gang forsøker å kutte i pressestøtten, er lite oppløftende for en mediebransje som utfordres av store internasjonale aktører og strukturendringer. Mediepolitisk er dette en fallitterklæring for de gode modellene som sikrer fortsatt norsk mediemangfold og grobunn for videre innovasjon og utvikling inn mot en ny tid. Når kulturbudsjettet istedet speiler en årlig øvelse i beinkrok på en samlet bransje, vitner det om at den ideologiske øvelsen i seg selv har høyere status innad i Regjeringen enn mangfold, tradisjoner og arbeidsplasser.

Årets kulturbudsjett er i det hele preget av små nyanser, hvorav 50 millioner kroner til kulturbygg og kirker på Sør- og Vestlandet – som kunstmuseene KODE i Bergen – utgjør vinnerne ved siden av styrkingen av gavepensjonsordningen, eliteprogrammer som Talent Norge og ulike næringsrelaterte kulturstøtteorninger, som Innovasjon Norge. Kulturbudsjettet under ett er mer utformet som en sliten livbøye i stadig mer opprørt vann enn et budsjett med rell oppdrift. De fleste sektorene, filmfeltet, litteraturformålene i Norsk kulturråd eller museumsfeltet, vil oppleve en reell nedgang satt opp mot prisveksten. Det gir et grimete og uprioritert kulturbudsjett i sterk kontrast til pengebruken i statsbudsjettet for øvrig.

Linda Hofstad Helleland er kulturminister også utenfor idrettsarenaene, hvor hun har gjort seg synlig og populær. Hun er også synlig næringskulturminister, som når hun jublende kan dele ut eksportstipend til Kygo, vår tids mest kommersielle artist som riktignok lar pengene drysse over grasrota. Men Hellelands første budsjett, levert «in absentia», overbeviser oss ikke om at hun er kulturministeren for de små ting, de viktige arenaene der kulturen og kunsten utfordrer og utfordres i spennet mellom børs og katedral. Og med katedral i denne sammenhengen menes ikke slike som Helleland sikkert har sett et par av i Vatikanstaten.

Mer fra: Debatt