Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Frp fosser fram – Høyre faller under 20 prosent
Tre måneder før valget får Høyre sitt svakeste resultat på en Norfakta-måling siden 2009, mens Frp gjør et kraftig byks og sikrer et knepent borgerlig flertall.
I målingen Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen nå i juni får Høyre 18,2 prosent – en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra forrige måned. Det er partiets laveste oppslutning på Norfaktas målinger siden september 2009. Til sammenligning hadde Høyre 34,6 prosent på topp i februar 2023.
Samtidig går Frp fram hele 4 prosentpoeng til 21,5 prosent. Venstre holder seg over sperregrensen med 4,6 prosent, noe som gir flertall på borgerlig side med 85 mot 84 mandater.
Høyre-ordføreren i Bø, Sture Pedersen, erkjenner at Høyre står i en skvis.
– Vi er i en skvis. Det er en urolig verden, og da får styringspartiene noe ekstra. Vi må spisse budskapet, sier han til Klassekampen.
Valgforsker Svein Tore Martinsen som har fulgt partimålinger med argusøyne siden 1980-tallet, sier til Nationen at Høyres store utfordring nå er at de lekker velgere i begge ender, både til Frp og Ap. Samtidig understreker han at konkurransen er størst mellom Solberg og Listhaug:
– For mange velgere er det nesten et fett om de skal stemme Høyre eller Frp, sier han.
Rødt nest størst på venstresiden
SV leverer sin dårligste måling på godt over seks år, med 5,5 prosent.
– En del SV-velgere som står og vipper mellom SV og Arbeiderpartiet, finner Ap attraktivt og har gått dit, sier Martinsen,
I denne målingen er Rødt nest største parti på rødgrønn side, med 6,3 prosent, men Rødt bør ikke ta seieren på forskudd, mener Marthinsen:
– Rødt er ofte et parti som leverer et svakere valgresultat enn på målinger.
Sperregrensen kan bli avgjørende ved valget 8. september, og på denne målingen havner både KrF og MDG under med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosents oppslutning.
– Ingen grunn til panikk
Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener det ikke er grunn til panikk:
– Jeg mener at det er Høyres oppdrag å dra politikken til høyre. Da får vi mer borgerlig politikk. Jeg tror ikke at man skal lide av noe panikk, men fortsette å kjøre på med et tydelig budskap, sier han.
Målingen i sin helhet, med endring fra mai i parentes:
Rødt: 6,3 (+0,3), SV: 5,5 (-1,5), Ap: 27,3 (-1,1), Sp: 5,9 (-0,2), MDG: 3,7 (+1,2), KrF: 3,5 (-0,7), Venstre: 4,6 (+0,4), Høyre: 18,2 (-2,5), Frp: 21,5 (+4), Andre: 3,4.
Størst blant de øvrige partiene er Konservativt med 1,0 prosent og det nye partiet Fred og rettferdighet med 0,8 prosent. Det er kun endringene for Frp, Høyre og SV som er utenfor feilmarginen og dermed kan sies å være statistisk signifikante.
Målingen er gjennomført 3. og 4. juni med 1000 spurte.
(NTB)
Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Kultur
Barns rett til lek er truet
Den frie, spontane leken forringes: I familien, barnehagen, skolen, SFO og ulike fritidsarenaer.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Innlegget er skrevet sammen med Einar Sundsdal, pedagogisk institutt, NTNU.
For er par år siden advarte forsker Alison Gopnik mot en tiltakende pedagogisering av barns liv. I det hun kaller pedagogikkens tidsalder, fortrenges den frie, spontane leken til fordel for voksenstyrte, målrettede læringsaktiviteter. Gopnik får nå følge.
Nylig lanserte FN en kommentar til artikkel 31 i Barnekonvensjonen. Artikkel 31 slår blant annet fast barns rett til lek. I FNs retningsgivende tolkning av barns rett til lek, vies de utviklingstrekkene Gopnik peker på stor oppmerksomhet. Det pekes på urovekkende tendenser som over tid kan føre til at retten til lek ikke respekteres. Eksplisitt advares det mot et økende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess. En konsekvens av dette er altså at vilkårene for den frie, spontane leken forringes. De tendensene FN finner bekymringsfulle begynner etter vår mening å gjøre seg gjeldende også for våre hjemlige norske forhold. Det gjelder i en rekke institusjoner der barn tilbringer sine liv; i familien, barnehagen, skolen, SFO og ulike fritidsarenaer.
Artikkel 31 i Barnekonvensjonen erklærer at barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder. Barnekonvensjonen er forpliktende for de land som har ratifisert den. Det betyr at offentlige myndigheter skal bidra til at alle barn får nyte godt av rettighetene. FN har nå sett behovet for en presisering i form av en kommentar. Slike kommentarer utarbeides når det er behov for retningsgivende tolkning av enkelte artikler i barnekonvensjonen og i særlig viktige spørsmål. Kommentaren er retningsgivende for alle som arbeider med barn.
I kommentaren til artikkel 31 beskrives mange barns hverdag som avskåret fra en selvsagt mulighet til lek. På generell basis uttrykkes det bekymring for i hvor liten grad rettighetene i artikkelen anerkjennes i praksis. Det vil si at det i liten grad sørges for lovgivning og nasjonal og lokal planlegging for å ivareta barns lek. Det påpekes at mange land sliter med fattigdom, krig og andre særskilte forhold som vanskeliggjør å legge til rette for barns lek ved å investere i lekemateriell, arenaer for lek og lovgivning. I Norge er det heldigvis slik, for å låne ordene til en syrisk flyktning, at norske barn leker med leker og ikke med rester etter bomber og granater. Den typen trusler fattigdom og krig utgjør mot barns rett til lek er selvfølgelig av en helt annen karakter enn den som gjelder norske barn.
I den nyutgitte kommentaren brukes det likevel mye plass på å tegne opp et bilde av en annen trussel mot barns lek. Det viser at når det først investeres i lek i vår del av verden er det i hovedsak organiserte lekaktiviteter det er snakk om. Årsaken til dette forklares ved å vise til at leken i økende grad oppfattes som en uproduktiv aktivitet uten særlig verdi, at lek er noe som forstyrrer det produktive læringsarbeidet vi voksne anerkjenner som verdifullt.
Oppmerksomheten rettes mot et behov for å sikre barn tid og rom til spontan lek. Lek beskrives da som en del av deltakelsen i hverdagslivet med verdi i den forstand at den for barnet representerer forlystelse, moro og fornøyelse for dets egen skyld. Som nevnt advares det konkret i kommentaren mot stigende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess. Et norsk eksempel på dette er at barnehagen og småskolen i økende grad fokuserer på akademiske mål og formell læring på bekostning av lek, og at både dagsrytme og læreplan ofte ikke gjenspeiler at det er nødvendig å gi tid og rom for barns frie lek.
For å kunne sikre og gi leken en begrunnet plass i våre utdanningsinstitusjoner har det vært nødvendig å knytte den til læringsrelevante erfaringer eller en form for utvikling. Innenfor et pedagogisk klima som er opptatt av resultater, målinger, testing og ansvar, er behovet for å knytte leken til kognitive prosesser påtrengende. Lek for sin egen del synes å være så undervurdert i vår kultur at det å leke kun blir rettferdiggjort når leken er «pedagogisk nyttig» på et eller annet vis. Det er dette Gopnik sikter til når hun sier vi lever i pedagogikkens tidsalder. FN utdyper dette når det i kommentaren pekes på at for mange barn begrenses rettighetene i Barnekonvensjonen av voksenledede aktiviteter som fører til lite eller ingen tid til selvinitierte aktiviteter. Det presiseres at barn har rett til tid for seg selv. Det handler om en tid der barna kan være frie fra ethvert krav, frie til å gjøre «ingenting».
Den lek som kommentaren vurderer å være under press - og som Barnekonvensjonen er ment å beskytte - er den leken som har en egenverdi for barnet. Lekens egenverdi knyttes da til den mer eller mindre umiddelbare glede og lykke, fornøyelse og velbehag barna finner i den. Det er altså en forståelse av at lek ikke er et middel for noe annet, slik den heller ikke er noe som kan eller skal settes i resultat. Leken er sitt eget særegne fenomen, mangfoldig i sitt vesen, og noe som er verdifullt i sin egen rett.
Kommentaren gjør det tydelig at vi voksne mangler en forståelse som gjør oss i stand til å støtte barns lek og samspille med dem på en leken måte. I tillegg understrekes det at den betydningen lek har for barns velvære er underkommunisert og dårlig forstått. Norge er nok intet unntak i så måte. Vi står midt oppi en situasjon der pedagoger presses til å gjøre barnehager mer lik skoler, der politikere krever mer formell læring i barnehager og der leken er på full fart ut av småskolen. Det er kanskje på tide å spørre oss selv hvor gode vilkår barn i Norge har til å leke - hvorvidt barn, i et samfunn der leker sjelden er mangelvare, i det hele tatt får tid til å leke med dem - ikke fordi leken gir en pedagogisk gevinst, men bare fordi det er moro, fordi det skaper velbehag, glede og lykkefølelse?
