Kultur

Barns rett til lek er truet

Den frie, spontane leken forringes: I familien, barnehagen, skolen, SFO og ulike fritidsarenaer.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Einar Sundsdal, pedagogisk institutt, NTNU.

For er par år siden advarte forsker Alison Gopnik mot en tiltakende pedagogisering av barns liv. I det hun kaller pedagogikkens tidsalder, fortrenges den frie, spontane leken til fordel for voksenstyrte, målrettede læringsaktiviteter. Gopnik får nå følge.

Nylig lanserte FN en kommentar til artikkel 31 i Barnekonvensjonen. Artikkel 31 slår blant annet fast barns rett til lek. I FNs retningsgivende tolkning av barns rett til lek, vies de utviklingstrekkene Gopnik peker på stor oppmerksomhet. Det pekes på urovekkende tendenser som over tid kan føre til at retten til lek ikke respekteres. Eksplisitt advares det mot et økende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess. En konsekvens av dette er altså at vilkårene for den frie, spontane leken forringes. De tendensene FN finner bekymringsfulle begynner etter vår mening å gjøre seg gjeldende også for våre hjemlige norske forhold. Det gjelder i en rekke institusjoner der barn tilbringer sine liv; i familien, barnehagen, skolen, SFO og ulike fritidsarenaer.

Artikkel 31 i Barnekonvensjonen erklærer at barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder. Barnekonvensjonen er forpliktende for de land som har ratifisert den. Det betyr at offentlige myndigheter skal bidra til at alle barn får nyte godt av rettighetene. FN har nå sett behovet for en presisering i form av en kommentar. Slike kommentarer utarbeides når det er behov for retningsgivende tolkning av enkelte artikler i barnekonvensjonen og i særlig viktige spørsmål. Kommentaren er retningsgivende for alle som arbeider med barn.

I kommentaren til artikkel 31 beskrives mange barns hverdag som avskåret fra en selvsagt mulighet til lek. På generell basis uttrykkes det bekymring for i hvor liten grad rettighetene i artikkelen anerkjennes i praksis. Det vil si at det i liten grad sørges for lovgivning og nasjonal og lokal planlegging for å ivareta barns lek. Det påpekes at mange land sliter med fattigdom, krig og andre særskilte forhold som vanskeliggjør å legge til rette for barns lek ved å investere i lekemateriell, arenaer for lek og lovgivning. I Norge er det heldigvis slik, for å låne ordene til en syrisk flyktning, at norske barn leker med leker og ikke med rester etter bomber og granater. Den typen trusler fattigdom og krig utgjør mot barns rett til lek er selvfølgelig av en helt annen karakter enn den som gjelder norske barn.

I den nyutgitte kommentaren brukes det likevel mye plass på å tegne opp et bilde av en annen trussel mot barns lek. Det viser at når det først investeres i lek i vår del av verden er det i hovedsak organiserte lekaktiviteter det er snakk om. Årsaken til dette forklares ved å vise til at leken i økende grad oppfattes som en uproduktiv aktivitet uten særlig verdi, at lek er noe som forstyrrer det produktive læringsarbeidet vi voksne anerkjenner som verdifullt.

Oppmerksomheten rettes mot et behov for å sikre barn tid og rom til spontan lek. Lek beskrives da som en del av deltakelsen i hverdagslivet med verdi i den forstand at den for barnet representerer forlystelse, moro og fornøyelse for dets egen skyld. Som nevnt advares det konkret i kommentaren mot stigende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess. Et norsk eksempel på dette er at barnehagen og småskolen i økende grad fokuserer på akademiske mål og formell læring på bekostning av lek, og at både dagsrytme og læreplan ofte ikke gjenspeiler at det er nødvendig å gi tid og rom for barns frie lek.

For å kunne sikre og gi leken en begrunnet plass i våre utdanningsinstitusjoner har det vært nødvendig å knytte den til læringsrelevante erfaringer eller en form for utvikling. Innenfor et pedagogisk klima som er opptatt av resultater, målinger, testing og ansvar, er behovet for å knytte leken til kognitive prosesser påtrengende. Lek for sin egen del synes å være så undervurdert i vår kultur at det å leke kun blir rettferdiggjort når leken er «pedagogisk nyttig» på et eller annet vis. Det er dette Gopnik sikter til når hun sier vi lever i pedagogikkens tidsalder. FN utdyper dette når det i kommentaren pekes på at for mange barn begrenses rettighetene i Barnekonvensjonen av voksenledede aktiviteter som fører til lite eller ingen tid til selvinitierte aktiviteter. Det presiseres at barn har rett til tid for seg selv. Det handler om en tid der barna kan være frie fra ethvert krav, frie til å gjøre «ingenting».

Den lek som kommentaren vurderer å være under press - og som Barnekonvensjonen er ment å beskytte - er den leken som har en egenverdi for barnet. Lekens egenverdi knyttes da til den mer eller mindre umiddelbare glede og lykke, fornøyelse og velbehag barna finner i den. Det er altså en forståelse av at lek ikke er et middel for noe annet, slik den heller ikke er noe som kan eller skal settes i resultat. Leken er sitt eget særegne fenomen, mangfoldig i sitt vesen, og noe som er verdifullt i sin egen rett.

Kommentaren gjør det tydelig at vi voksne mangler en forståelse som gjør oss i stand til å støtte barns lek og samspille med dem på en leken måte. I tillegg understrekes det at den betydningen lek har for barns velvære er underkommunisert og dårlig forstått. Norge er nok intet unntak i så måte. Vi står midt oppi en situasjon der pedagoger presses til å gjøre barnehager mer lik skoler, der politikere krever mer formell læring i barnehager og der leken er på full fart ut av småskolen. Det er kanskje på tide å spørre oss selv hvor gode vilkår barn i Norge har til å leke - hvorvidt barn, i et samfunn der leker sjelden er mangelvare, i det hele tatt får tid til å leke med dem - ikke fordi leken gir en pedagogisk gevinst, men bare fordi det er moro, fordi det skaper velbehag, glede og lykkefølelse?

Powered by Labrador CMS