Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Debatt
Barneluftslottet må sprenges
Det er ikke mulig å se, høre, tolke og forstå hver eneste ettåring i norske barnehager med mindre vi tenker helt nytt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Det blei da folk av oss også!»
Vi trekker litt på skuldrene. Rister på hodet, og humrer litt. Det er jammen ikke lett med barnehager. For med mindre noen (les: regjeringen) velger å legge 14 milliarder kroner på bordet, vil ikke dagens barnehagebarn være sikret at det er personale nok til å oppfylle den kommende bemanningsnormen gjennom hele åpningstida i landets barnehager.
KrF har sørget for flertall for bemanningsnormen som har fått nestor innen barnepsykologi Magne Raundalen til å bruke banneord, og som har fått foreldre til å organisere en streik for barnehagene i morgen. De er ikke sinte fordi det lovfestes et minimum av personale i barnehager. Men barnehageansatte, foreldre, fagfolk og lokalpolitikere har i månedsvis mobilisert for å få regjeringen til å skjønne at bemanningsnormen, som behandles og vedtas i Stortinget i dag, ikke vil medføre bedre barnehager. Det blir bare nok et flott dokument som bidrar til å sikre det luftslottet vi har bygd av forestillinger om barnehagen som en velfungerende institusjon.
Én voksen på tre småbarn, eller én voksen på seks store barn er en utopi i mange barnehager. Selv om de har tilstrekkelig med årsverk på papiret. Åpningstidene krever at de ansatte jobber skift. Pedagogiske ledere har ubunden tid til planlegging. Det er møter, pauser. Og det er sykdom. Veldig mye sykdom. Faktisk en av de mest sykdomsbelastede sektorene i norsk arbeidsliv.
Så blir de stående igjen: Én voksen, og kanskje 10–15 barn, i altfor store deler av dagen. Og hvordan i all verden denne voksenpersonen skal «være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet», slik Rammeplanen for barnehager nokså poetisk fastslår, er en gåte.
Det er ikke bare i Norge at barnehagene setter dagsorden. Også i Sverige foregår et barnehageopprør, med påfallende likheter med det norske. Det norske og det svenske barnehageopprøret må ses i sammenheng og forstås som et rop om nytenking.
Det ble folk av oss som gikk i barnehage i en tid der det ikke var full dekning, og da søkelyset på innholdet i barnehagen var mindre. Men så har også barnehagen fått et langt større ansvar. Vi forventer mer. Og vi vet mer om hvordan opplevelser i småbarnsalder påvirker oss videre i livet.
Neste onsdag er det 43 år siden Norge fikk sin første barnehagelov. Med den ble det fastslått at barnehagen skulle være et pedagogisk tilbud, ikke en oppbevaringsplass for barn. Lovfestet rett til barnehageplass har ført til at ni av ti barn går i barnehage. I løpet av 19 år har andelen barn som tilbringer mer enn 41 timer i uka i barnehagen steget fra 57 til 95 prosent. Av ettåringene er det samme andel, som da altså tilbringer mer enn åtte timer hver dag i barnehagen. Det har gjort at barnehagen har fått et større ansvar for barnas helhetlige utvikling.
Parallelt med dette har vi også sett det professor i barnehagepedagogikk, Berit Bae, refererer til som et paradigmeskifte i synet på barn. I artikkelen «Å se et barn som subjekt» skriver hun om hvordan man i moderne tid har gått fra å se på barn som objekter som skal påvirkes og formes, til å se dem som fullverdige individer med følelser, tanker og meninger. Dette har en tydelig konsekvens for hvordan barnehagen må forstås i samfunnet. Den må rett og slett styrkes betydelig, konkluderer Bae. For i stedet for å behandle alle likt, må hvert enkelt barn observeres og møtes på egne premisser. Prøv å gjøre det med 10–15 barn samtidig.
Berit Bae mener vi kan risikere at barn i barnehage blir utrygge, at de kan få kontaktvansker og manglende medmenneskelighet dersom ikke det moderne synet på barn blir del av barnehagenes pedagogiske praksis. Tida er overmoden for å lytte til dette. Jan Tore Sanner (H) ville kanskje innvendt her at det jo allerede gjøres. Men det holder ikke å vedta formuleringer om at barnehageansatte skal «observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov», når de daglige vurderingene går i hvorvidt man skal prioritere et bleieskift, et gråtende barn som ber om hjelp, eller sørge for at pappaen som henter barnet sitt får vite hvor lang dagens lur var.
Regjeringen legger til grunn at bemanningsnormen allerede er oppfylt hvis man ser på landsgjennomsnittet. Dermed trenger de ikke å legge en krone på bordet. De kommunene som ikke sikrer nok ansatte på jobb må prioritere annerledes, mener regjeringen. Da utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget skulle avgi innstilling til bemanningsnormen, ba de regjeringen om å regne ut hva det ville koste å sikre at normen vil bli fulgt gjennom hele åpningstida. 14 milliarder kroner, var svaret. Tallet satte en effektiv stopper for diskusjonen. Spørsmålet er hvorfor stortingspolitikerne anser dette som for dyrt. Milliardene sitter tilsynelatende mye løsere når det er snakk om asfalt og veiutbygging.
«Fy faen, så fattige vi blir», skrev Magne Raundalen på Facebook, der han gikk til angrep på det han kaller «uansvarlig barneomsorg i humanismens høyborg». Det er bare å stille seg i kø bak Raundalen. 14 milliarder er småpenger når så altfor mye står på spill.
