Alvorlige funn imøtegås ikke

Marte Michelet avviser boken vår ved å hevde at vi bare tolker kildene ulikt.

I «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?» har vi dokumentert at flere av de viktigste konklusjonene i Michelets bok har liten støtte i kildematerialet.

Grunnlaget for sentrale deler av Michelets framstilling svikter.

Les også: Nytt angrep på Marte Michelets hjemmefront-bok: – Svært mange feil (+)

Slike feil er alvorlige i all sakprosa, men spesielt når temaet er Holocaust. Diskusjonen rundt det mørkeste kapittelet i norsk historie må være godt forankret i det empiriske kildematerialet.

I avisene på torsdag og fredag avfeier Michelet kategorisk våre funn med få kommentarer. «Jeg er like trygg på min kildehåndtering nå som da», uttaler Michelet. At faglig kritikk avfeies i stedet for å møtes med dialog, er nedslående både for det offentlige ordskiftet og den faglige diskusjonen om et svært viktig tema i norsk historie.

Michelet avviser boken vår ved å hevde at vi bare tolker kildene ulikt.

Leser man vår bok, vil man se at dette ikke stemmer. Hva visste hjemmefronten? er mange steder bygget på beviselige feil.

Vi kan nevne et fåtall av dem her: Som at sitatkutt gjør at navngitte personer feilaktig fremstår som fordomsfulle mot jøder. Eller at Michelet hevder at et brev som ikke har noe med jøder å gjøre, er skrevet i koder og egentlig omhandler hvitvasking av penger presset fra jødiske flyktninger. Eller at hun påstår at studentene kom fortere over grensen høsten 1943 enn de norske jødene høsten 1942, når det egentlig var omvendt.

Eller at Michelet hevder at Sønsteby stengte sine ruter for jøder ved å vise til en rapport han skrev, selv om det er tydelig i kilden at den ikke omhandler jødiske personer. Eller at hun gjentatte ganger hevder at arkivdokumenter har blitt fjernet eller har forsvunnet, på tross av at de som regel ligger i arkivet akkurat der de skal være.

Les også: – Det er viktig å fortelle om dette, så man ikke glemmer det, og at det aldri må skje igjen

Eller at Michelet endrer et «de» til et «jeg» i et sitat, og denne endringen får det til å virke som om penger fra jøder har havnet i private lommer.

Eller at hun insinuerer at Alf T. Pettersen (et sentralt medlem av fluktorganisasjonen Carl Fredriksens Transport) sluttet i jobben sin for å heller tjene penger på flyktningtransport, når dokumentene som beviser at han fikk sparken på grunn av anti-nazistiske uttalelser ligger lett tilgjengelig i arkivene. Eller at hun hevder at to tyskere visste om unntakstilstanden i Trondheim (der mange jødiske menn ble arrestert) en uke i forveien, selv om kilden hun henviser til ikke handler om unntakstilstanden i det hele tatt.

Dette er beviselige feil, ikke tolkningsspørsmål.

Også selektiv kildebruk og selektiv utplukking av sitater fra kilder er et problem i Hva visste hjemmefronten? Som at Michelet peker på at antallet jøder som kom over svenskegrensen i en periode sank, uten å vise til at flukttallene sank enda mer for ikke-jødiske flyktninger.

Eller at hun bruker et intervju fra en norsk jøde for å hevde at en flyktninglos presset penger fra jøder på flukt, men unngår å sitere fra stedet i kilden der den jødiske nordmannen sier at han ble hjulpet av noen «som ikke forlangte betaling i det hele tatt».

Vi kunne nevnt mange flere eksempler.

I stedet for å drøfte eller anerkjenne våre funn, går Michelet til angrep på oss og tillegger oss motiver vi ikke har. Vår tekst blir altså behandlet på samme måte som mange av kildene som benyttes i Hva visste hjemmefronten?: Michelet hevder vi har meninger som ikke forekommer i boken vi har skrevet.

At vi ifølge Michelet «anser det som illegitimt i det hele tatt å sette spørsmålstegn ved motstandsbevegelsens holdning til jødene» finner ingen støtte i boken vår. Det samme gjelder andre motiver Michelet tillegger oss. «[M]ange krigshistorikere har vært mer lojale med hjemmefronten enn med ofrene for jødeutryddelsen», mener hun.

I flere intervjuer på torsdag og fredag kaller Michelet boken vår for «uakademisk». Om ikke etterprøvbarhet, åpenhet, diskusjon, kritikk og formidling til allmenheten er akademisk – hva er det da?

Den kritiske beredskapen var svak da Michelets bok ble lansert.

Les også: Varsler nytt oppgjør med Marte Michelet

Gyldendal forlag – samt flere anmeldere og fagfolk – har gått god for Hva visste hjemmefronten?. Nå som vår gjennomgang foreligger, ønsker ikke Michelet videre debatt. Men kanskje andre burde svare?