En kvinne sykler forbi et skolebygg som ble bombet i stykker i en landsby i Dnipropetrovsk i Ukraina i januar

Debatt

Skolegang i krigens tid

Utdanning er vel så viktig for barn og unge som opplever krig i dag, som det var 85 år siden.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Erklæringen om trygge skoler forplikter til å beskytte utdanning og sørge for at skolegang kan fortsette under væpnet konflikt.

Randi Gramshaug (seniorrådgiver ved seksjon for utdanning og forskning, Norad) og Silje Sjøvaag Skeie (stipendiat ved fakultet for utdanningsvitenskap og internasjonale studier, OsloMet).

Det er ikke lett når skoler bombes og elever, studenter og lærere tvinges på flukt.

Mange vil huske skuddene mot skolejenta Malala i 2012. Nå vises jevnlig brutale TV-bilder fra Ukraina og Gaza av utbombede skoler og fortvilte elever og lærere.

Men de aller fleste angrep på utdanning hører vi ikke om.

Ifølge rapporten Education under Attack 2024, har det vært i gjennomsnitt åtte tilfeller av angrep på, eller væpnet bruk av, skoler og universiteter hver dag de siste to årene.

I løpet av 2022–2023 ble mer enn 10.000 elever, studenter og lærere drept, kidnappet eller skadet i nærmere seks tusen angrep på utdanningsinstitusjoner.

I krisetid gir skolen normalitet og fremtidshåp.

Dette er en tjue prosent økning fra de to foregående årene, ifølge organisasjonen Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA), som står bak rapporten. De høyeste antallene angrep er dokumentert i Palestina og Ukraina.

Men også Burkina Faso, den demokratiske republikken Kongo, Jemen og Myanmar har hatt mange angrep, ifølge rapporten. Og mange andre land er berørt.

I krisetid gir skolen normalitet og fremtidshåp. Det fikk vi selv føle på da koronapandemien rammet Norge.

Men skolegang er bare en fjern drøm for mange barn og unge som opplever kriser og konflikter, eller er drevet på flukt. Ifølge fondet for utdanning i kriser, Education Cannot Wait, er det 85 millioner barn som bor i områder rammet av krise og konflikt, som ikke går på skole.

Angrep mot utdanning setter ikke bare elevenes liv i fare, de angriper også alle barns rett til utdanning – retten til en fremtid. Og angrepene setter FNs bærekraftsmål fire om kvalitetsutdanning til alle innen 2030, på spill.

For ti år siden gikk Norge sammen med Argentina i front for en erklæring om trygge skoler. «Erklæringen om trygge skoler» ble lansert på en konferanse i Oslo i mai 2015, og har som mål å beskytte utdanning under væpnet konflikt.

37 stater sluttet seg da til erklæringen, og flere har i løpet av de siste årene hengt seg på. I dag har 121 land tilsluttet seg erklæringen. Mange har tatt viktige skritt for å gjøre skoler og universiteter trygge slik at undervisning kan fortsette i krigstid.

Et viktig punkt i «Erklæringen om trygge skoler» er å hindre at væpnede styrker tar i bruk skoler. For når klasserommet blir soldatenes sovesal, og lekeplassen blir våpenlager, blir skolen et utrygt sted å være.

GCPEAs rapport dokumenterer mer enn tusen hendelser der militære styrker har tatt skoler i bruk, i 2022 og 2023.

At væpnede grupper benytter skoler, er ikke uvanlig. Det fikk norske elever kjenne på kroppen i 1940. Da den tyske okkupasjonsmakten trengte et sted å innlosjere sine soldater, falt valget på landets skoler.

Boka «Barn under krigen» (2000) beskriver hvordan skoler i store deler av Norge ble rekvirert og soldater flyttet inn. I mai 1940 la tyskerne beslag på alle grunnskolene i Oslo. Undervisningen måtte foregå et annet sted.

Militær bruk av skoler kan gjøre skoler til et mål for krigføring og utsette elever for rekruttering til væpnede grupper eller seksuelle overgrep. Skolen risikerer å bli en kamparena.

I mai 1940, fikk elever og lærere i Norge erfare hvor skadelig krig er for skolegang. Men undervisningen kom i gang igjen, ofte på alternative plasser.

Siden den gang har utdanning blitt en menneskerettighet og kvalitetsutdanning for alle er satt som et globalt mål.

I dag, som under 2. verdenskrig, skaper store konflikter utrygghet og ufrihet, og millioner av mennesker drives på flukt. Derfor er arbeidet for trygg utdanning under væpnet konflikt fortsatt relevant.

For utdanning er vel så viktig for barn og unge som opplever krig i dag, som det var 85 år siden.

Om forfatterne

  • Randi Gramshaug er seniorrådgiver ved seksjon for utdanning og forskning i Norad
  • Silje Sjøvaag Skeie er stipendiat ved fakultet for utdanningsvitenskap og internasjonale studier ved OsloMet
Powered by Labrador CMS