Generasjoner av syrere hadde lengtet etter denne dagen. I byer verden over, langt utover Syrias grenser, fyltes gatene med mennesker som danset og viftet stolt med syriske flagg.
Etter 13 år med blodig borgerkrig og over et halvt århundre med undertrykkelse og diktatur, var drømmen blitt virkelighet: Assad-regimet hadde falt.
Dette skjedde den 8. desember i fjor. Fremdeles er det mer enn seks millioner syrere på flukt. I tillegg har sju millioner syrere forlatt hjemmene sine og er internt fordrevne i Syria.
Mange lurer på det samme: Vil det nå være mulig å reise hjem?
Tyrkia er det landet i verden som har gitt opphold til flest syriske flyktninger. De er også de første til å tilby at flyktninger kan besøke hjemlandet sitt.
Tyrkia har innført at et familiemedlem kan reise til Syria opp til tre ganger i løpet av seks måneder, uten å miste beskyttelsen de har fått i landet.
Jeg mener at syrere bør få den samme rettigheten som ukrainere.
Dette åpner for at syrere selv kan vurdere: Er det virkelig trygt å returnere? Finnes det jobbmuligheter? Hvordan står det til med hjemmet de måtte flykte fra?
I andre europeiske land har syriske flyktninger etterspurt samme mulighet. Blant annet har det vært uenighet om hvorvidt dette skal innføres i Tyskland. Flyktningene ble nærmest en politisk brikke i valgkampen som utspilte seg i forrige måned.
Forslaget er ikke urimelig. Ukrainske flyktninger har kunnet besøke hjemlandet sitt uten å risikere beskyttelsen de har fått i landet der de har bosatt seg. Jeg mener syrere bør få den samme rettigheten.
Også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har oppfordret stater til å la syrere vurdere forholdene, gjennom eksempelvis korte besøk, uten at stater presser flyktningene til å returnere for godt. UNHCR har et unikt mandat som Norge er pliktig til å følge.
Mehl mente at syrere som ikke lenger trenger beskyttelse bør dra hjem og gjenoppbygge landet.
Få dager etter at det autoritære Assad-regimet i Syria ble avskaffet gjorde likevel Norge og andre europeiske land det motsatte.
«Det er ingen vits i å være i Norge hvis man ikke trenger beskyttelse», sa vår tidligere justisminister (Sp) Emilie Enger Mehl til Dagbladet – bare få dager etter regimets fall. Hun mente at syrere som ikke lenger trenger beskyttelse bør dra hjem og gjenoppbygge landet.
Denne holdningen viste Norge også tydelig da de dagen etter at regimet falt, stanset all behandling av asylsøknader fra Syria. En rekke europeiske land gjorde det samme. Regjeringen tilbød også syrere uten beskyttelsesbehov 15.000 kroner i reetableringsstøtte, samt flybilletter til hjemlandet hvis de dro hjem.
Norge må huske hvilke rettigheter flyktninger og asylsøkere har ifølge FNs flyktningkonvensjon.
Er det riktig at Norge nekter å behandle syriske asylsøknader når FNs spesialutsending, norske Geir Pedersen, beskriver den humanitære situasjonen i landet som katastrofal?
Og er det trygt å reise hjem når det de siste dagene er drept mer enn 1.000 sivile i sammenstøt mellom væpnede grupper lojale til det styrtede Assad-regimet og syriske sikkerhetsstyrker?
Norge må huske hvilke rettigheter flyktninger og asylsøkere har ifølge FNs flyktningkonvensjon. Syriske asylsøkere har både rett til å søke asyl og til å nyte godt av rettigheter mens de venter på at søknaden deres blir behandlet.
Samtidig som regjeringen oppfordrer syrere til å returnere, fraråder Utenriksdepartementet norske statsborgere å reise til Syria. Nordmenn som oppholder seg der bes forlate landet. UDs reiseråd ble oppdatert i desember – to dager før Assads fall – og er fortsatt gyldig.
Hva gjør at syriske flyktninger skal reise hjem når nordmenn ikke kan sette sin fot i landet? Det minner sterkt om dobbeltmoral og gir en ekkel ettersmak.
Korte besøk i hjemlandet uten at flyktningene mister retten til beskyttelse i Norge, er første steg i riktig retning.
Norge må være forsiktig med å legge press på de 17.000 syrerne i Norge som har midlertidig beskyttelse. Vi må la oss inspirere av Tyrkia som har forstått at repatriering er en prosess som ikke vil skje over natten.
Gjenoppbyggingen av Syria vil ta tid og krever enorm internasjonal støtte og humanitær bistand i årene som kommer.
Med Arbeiderpartiet alene i regjering kan det legges til rette for en verdig og trygg tilbakevending av syriske flyktninger som selv ønsker det.
Korte besøk i hjemlandet uten at flyktningene mister retten til beskyttelse i Norge, er første steg i riktig retning. Det vil gi dem muligheten til selv å vurdere hva som er best for dem – og hva som faktisk er mulig.
Catherine Woollard er direktør for European Council on Refugees and Exiles. Hun beskriver slike korte besøk som et forslag som både er i flyktningenes og statenes interesse.
Det vil på sikt bidra til at flere ønsker å returnere. «Det vil gi flyktningene fremtidsutsikter og en plan for tilbakevendingen», sier Woollard til The Guardian.
Les også filmanmeldelse: «Veien hjem»: Til helvete og tilbake (+)
Les også: Eide: – Palestinerne hører hjemme i Gaza (+)
Les også debatt: Er ikke Grønland nordisk nok til å fortjene vår støtte?
Les også debatt: Derfor finner du ikke et seriøst parti som vil forlate Nato
