Fremskrittspartiet (Frp) vil nå gå til valg på å kopiere Sveriges skolesystem med fri etableringsrett av privatskoler, altså at alle kan starte opp privatskoler i konkurranse med det offentlige skolen.
Dette skal i tillegg være finansiert av staten. Frps rasering av fellesskolen vil føre til dårligere skoleresultater, større forskjeller i samfunnet og dårligere integrering.
Spørsmålet er større enn eierform: Hvilket samfunn vil vi ha?
I Sverige har de over flere år hatt et slikt frislipp av private skoler. Resultatet er en segregert skole, der store summer har forsvunnet ut av skolen og i lommene på store internasjona
le bedrifter. Konsekvensene er et mer splittet Sverige. Dette ønsker Fremskrittspartiet nå å kopiere i Norge.
I Norge har vi tatt et helt bevisst valg om en sterk, offentlig fellesskole, der vi sammen tar ansvar for alle barns utdanning fremfor å overlate det til private aktører.
Skolene våre er en unik fellesarena for mangfold og fellesskap – uavhengig av hvor elevene bor, eller hva foreldrene deres tjener. Gjennom mangfoldige klasserom lærer elevene hva demokrati, likeverd og medborgerskap er.
Fellesskolen er en av de få arenaene i livet der vi kan møtes helt uavhengig av interesser, forutsetninger og bakgrunn.
At alle barn i Norge får begynne på skolen og har lik tilgang til utdanning, tar vi på mange måter som en selvfølge.
Men utdanningssystemet vårt er et resultat av mange politiske veivalg. Stein på stein har vi bygget en fellesskole der verken foreldrenes bakgrunn, lommebok eller interesser avgjør mulighetene barna har – eller klassekameratene de får. Det mener jeg er verdt å forsvare.
At barn treffes i samme klasserom uavhengig av bakgrunn, er med på å skape tillit og like muligheter for alle. Mangfoldet i fellesskolens mange klasserom har en egenverdi.
Som voksne tar vi mange valg som påvirker hvem vi omgås: Om dagen møter vi de vi jobber med, og om kvelden deltar vi gjerne på fritidsaktiviteter med andre som deler våre interesser.
Skrekkeksempelet på hvor galt det kan gå, er stormingen av den amerikanske Kongressen 6. januar 2021.
Jeg er glad for at den utviklingen ikke begynner enda tidligere. Fellesskolen er en av de få arenaene i livet der vi kan møtes helt uavhengig av interesser, forutsetninger og bakgrunn.
Det tilfører hver og en av oss, og samfunnet, en verdi det ikke kan settes en prislapp på.
Når det unike ved Norge skal beskrives, trekkes ofte tilliten mellom folk og tilliten til institusjonene fram. Tillit er limet i samfunnet; det som gjør at vi godtar å betale skatt til fellesskapet, at vi stoler på at vi får hjelp når vi trenger det, og at vi ikke mistenker myndigheter eller samfunnsgrupper for å ville oss vondt.
Skrekkeksempelet på hvor galt det kan gå, er stormingen av den amerikanske Kongressen 6. januar 2021. Dyp mistillit til valgresultatet og president Joe Bidens valgseier mobiliserte til angrep på et av de fremste symbolene på demokrati og folkestyre.
Vi kan ikke lene oss tilbake i tilfredshet over at tilliten i landet vårt i dag er høy.
Denne dagen måtte folkevalgte og ansatte i Kongressen søke dekning fordi forestillingen om at valget var illegitimt hadde fått feste seg hos en stor gruppe aktivister. Blant dem som ga næring til mistilliten, var avtroppende president Donald Trump.
Gjentatte ganger hevdet Trump at valget var stjålet fra ham, og under en tale samme dag som angrepet fant sted, sa han følgende: «Alle som er her i dag ønsker ikke å se at valgseieren vår blir stjålet av selvsikre, venstreradikale demokrater. For det er hva de gjør, de og ‘fake news’ media. Det er det de har gjort, og det er det de gjør. Vi vil aldri gi opp. Vi vil aldri vike».
Forskjellen mellom splittelsene i USA og vårt Norge er ennå stor, og viser hvor privilegerte vi er som lever i et samfunn der tilliten står sterkt. Tillit er ikke noe man har for evig og alltid, den må holdes vedlike og tas vare på.
Derfor kan vi ikke lene oss tilbake i tilfredshet over at tilliten i landet vårt i dag er høy, og at ulikhetene mellom folk er relativt små.
Fokuset må ligge på hvordan vi styrker fellesskolen, ikke hvordan vi river den ned.
I fellesskolen lærer barna våre noe mer enn det som dreier seg om karakterer og prestasjoner som kan måles eller kvantifiseres. I klasserommene lærer de hva demokrati og likeverd er i praksis.
Våre barn trenger en mer praktisk skole med en mer variert skolehverdag, med flere fysiske skolebøker. Hvor læreren er sjefen og elevene opplever rolige klasserom. Hvor alle blir sett og kan lære godt.
Dette er vi godt i gang med, men da må fokuset ligge på hvordan vi styrker fellesskolen, ikke hvordan vi river den ned.
Fellesskolen kan være vår vaksine mot amerikanske tilstander og splittelse. Den verdt å forsvare.
Les også debatt: Vi kan ikke kalle noen barn «evnerike»
Les også debatt: Det er på høy tid at yrkesfagene knuser glasstaket
Les også debatt: Skolene tvinges til å overse barna våre
Les også debatt: Skolene får ikke mobbingen til å slutte
