Debatt

Trenger Oljefondet egentlig leting etter olje og gass?

Ifølge Nicolai Tangen vil fondet klare seg helt fint uten inntekter fra olje og gass. Jeg tviler på om folk egentlig skjønner det, og hvilke muligheter det gir oss!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det har vært mye debatt i det siste om Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland - SPU), det norske velferdsystemet og klimaendringer.

Selv bor jeg nå i New York og var til stede på et temamøte i Sjømannskirken den 18. november i fjor, der fondssjefen Nicolai Tangen hadde en samtale med Ivar Eilertsen fra styret i kirken.

Tangen forklarte hvordan SPU fungerer, at fondet eies av det norske folk og at Finansdepartementet forvalter fondet gjennom Norges Bank Investment Management (NBIM). Tangen la vekt på at NBIM er en langsiktig investor.

Anita Margrethe Halvorssen, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon

Etter samtalen ble det åpnet for spørsmål fra salen. Jeg benyttet anledningen og spurte Tangen hva som ville skje med fondet om det ikke kom noe mer penger inn fra olje- og gassnæringen i morgen.

Mange tror at hvis vi ikke fortsetter med olje- og gassproduksjon, vil det ha store konsekvenser for velferden. Men det er ikke slik det fungerer.

Tangen svarte at 2/3 av inntektene er fra avkastningene fra NBIMs investeringer i utlandet (nesten ni tusen selskaper), 1/3 er fra olje- og gassnæringen.

Han sa at fondet ville fortsette og klarer seg helt fint om det ble slutt på inntektene fra olje- og gassproduksjonen.

Mange mennesker tror at hvis vi ikke fortsetter med olje- og gassproduksjon, vil det ha store konsekvenser for velferden. Men det er ikke slik systemet fungerer.

Alle inntektene fra olje- og gassindustrien går inn i fondet.

Strengt tatt, er det ikke «oljepenger» det er snakk om, men penger fra fondet eller fondspenger som overføres til statsbudsjettet.

Etter handlingsregelen skal det ikke overføres mer enn 3 % til statsbudsjettet hvert år.

Dermed blir ikke fondskapitalen tappet, og fondet kan fortsette å dekke behovene til dagens og fremtidige generasjoner. Fondet har ingen pensjonsforpliktelser slik andre pensjonsfond har. Men fondet dekker for tiden (over statsbudsjettet) ca. 20% av statens utgifter.

En ny regjering må slutte med oljeleting umiddelbart, mener flere klima- og miljøorganisasjoner.

Norge er blitt en en investorstat. Og fondet er avhengig av et stabilt globalt finansmarked.

På temakvelden nevnte Tangen at verden opplever mer ekstremvær som hete og tørke som går utover matvareproduksjonen, som f.eks. kakao.

I tillegg sa han at klimarisiko er en finansiell risiko for fondet.

Klimaforskningen har klargjort at mesteparten av klimagassene skyldes bruk av fossil brensel. Ved å fortsette med olje- og gassprodusjonen bidrar Norge til klimakrisen. Selv om Norge produserer olje og gass renere enn mange andre land, skjer mesteparten av utslippene - ti ganger så mye som alle norske utslipp innenlands når den norske oljen og gassen blir solgt og brent i utland.

Klimakrisen vil føre til mer ekstremvær og ustabile forhold globalt og kan «øke usikkerheten i finansmarkedene». Det vil påvirke fondet vårt, som igjen vil påvirke velferden.

Min enkle konklusjon: For å beskytte den norske velferden må vi ivareta Oljefondet på best mulig måte.

Fondet er avhengig av et velfungerende finansmarked. Klimakrisen kan føre til et ustabilt finansmarked.

Derfor bør vi omgående legge en plan for å fase ut olje- og gassproduksjon og snarest slutte med letingvirksomhet som ikke ligger i nærheten av eksisterende infrastruktur – slik Klimautvalget 2050 konkluderte i sin viktige rapport i 2023.

---

Om forfatteren

Anita Margrethe Halvorssen er jurist, forsker og forfatter med embetseksamen fra UiO og en doktorgrad fra Columbia University.

Har vært rådgiver i Klima- og miljødepartementet, undervist på to universiteter i Colorado og er direktør i Global Legal Solutions, New York.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt