Debatt

Det er nok å jobbe med i 2025 også

Det er lenge siden likestilling har vært så aktivt debattert som i 2024. Men det er en lang vei å gå mot en likestilt verden.

Kvinner i kø for matrasjoner i Kabul, voktet av en væpnet Taliban-soldat. (Afghanistan, kvinner, likestilling, Taliban)
Årets kanskje mest dramatiske eksempel på tap av rettigheter for kvinner fant sted i Afghanistan. Der ble kvinners stemmer forbudt i offentligheten, skriver Kaj-Martin Georgsen. Bildet viser kvinner i kø for matrasjoner i Kabul, voktet av en væpnet Taliban-soldat.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det hele startet i slutten av februar. Perfekt timet inn mot kvinnedagen uttalte FpU-leder Simen Velle til TV 2 at likestillingen hadde gått for langt – og på bekostning av gutta.

Kaj-Martin Georgsen
Kaj-Martin Georgsen er generalsekretær i CARE Norge.(CARE Norge)

Selv om han etterpå bedyret at han ikke mente det helt slik, og at han selvsagt mener at likestilling er viktig, traff han tidsånden godt. Én av fire gutter i videregående skole mener likestillingen har gått for langt, ifølge skolevalgsundersøkelsen.

Hvis vi løfter blikket og tar en titt ut over Norges grenser, ser vi imidlertid at 2024 var et år det likestillingen tok flere steg tilbake.

Ifølge Verdens økonomiske forum vil det, med dagens tempo, ta 134 år før vi har full likestilling mellom kjønnene. På verdensbasis er kvinner underrepresenterte i maktposisjoner i politikk og næringsliv. Det betyr at kvinners stemme ikke blir hørt når samfunn utvikles.

Kvinner lever med mye større risiko for å bli utsatt for vold i hjemmet enn det menn gjør. I år skapte det overskrifter da den ugandiske maratonløperen Rebekka Cheptgei ble satt fyr på og drept av sin kjæreste.

Hennes historie er dessverre ikke unik. En FN-rapport som ble lansert 25. november, verdensdagen for avskaffelse av vold mot kvinner, viser at en kvinne blir drept av et familiemedlem eller en partner hvert tiende minutt.

Kvinnefiendtlige og hatefulle utsagn florerte på sosiale medier etter at Donald Trump ble valgt.

Årets kanskje mest dramatiske eksempel på tap av rettigheter for kvinner, fant sted i Afghanistan. Der ble kvinners stemmer forbudt i offentligheten. Tilgangen til helseutdanning, som var afghanske kvinners siste mulighet til å få utdanning utover sjette klasse, ble strupet.

Selv om USA til slutt fikk en kvinnelig presidentkandidat, var det Donald Trump som vant valget, godt hjulpet av polarisering mellom kjønnene.

Trumps kampanje fremsto som stadig mer kvinnefiendtlig, med utsagn som at han planla å «beskytte kvinner, enten de liker det eller ikke». Det demokratiske partiet svarte med en kampanje om at kvinner ikke er nødt til å stemme på det samme som sine ektemenn.

Kvinnefiendtlige og hatefulle utsagn, som «your body, MY choice», florerte på sosiale medier etter at Trump ble valgt.

Likestilling handler i bunn og grunn om at ingen mister muligheter og rettigheter på grunn av hvilket kjønn de har.

Mange amerikanske kvinner svarte med å omfavne 4B-bevegelsen, opprinnelig fra Sør-Korea, der kvinner sier nei til å date menn, nei til sex med menn, nei til ekteskap med menn og nei til barn.

Trumps andre presidentskap kommer til å få konsekvenser også utenfor USAs grenser. Når han innsettes i januar 2025, blir den såkalte «munnkurvregelen» trolig gjeninnført. Den innebærer at amerikanske bistandspenger ikke lenger kommer til å bli gitt til organisasjoner som informerer om eller tilbyr abort.

Forrige gang policyen ble innført, fikk det alvorlige konsekvenser for kvinner i mange land: En studie viste blant annet at antallet uplanlagte graviditeter og utrygge aborter økte etter at regelen ble innført.

Den hjemlige debatten om likestilling handlet i 2024 mye om menn. I april, halvannen måned etter Velles utsagn, la mannsutvalget frem sin rapport om menns likestillingsutfordringer.

Likestilling må ikke reduseres til en kamp mellom kjønnene, men forstås som den felles kraften for gode samfunn for alle som god likestilling er.

Rapporten viste at menn også har en rekke likestillingsutfordringer knyttet til familieliv, utdanning, arbeid, vold og utenforskap. Rapporten slår fast at likestillingskampens neste steg bør være å inkludere gutter og menn i større grad enn det vi gjør i dag.

Likestilling handler i bunn og grunn om at ingen mister muligheter og rettigheter på grunn av hvilket kjønn de har. Det er ikke bare en kamp for og med kvinner.

I CAREs internasjonale arbeid er engasjering av menn noe av det viktigste vi gjør. For å endre kjønnsdiskriminerende normer og holdninger, må vi ha alle med på laget.

Ofte allierer vi oss med lokale organisasjoner, eller religiøse ledere i lokalsamfunnene, slik at de kan spre budskapet om hvordan likestilling kommer både kvinner og menn til gode.

At så mange gutter i Norge mener likestillingen har kommet for langt, er kanskje først og fremst et signal om at en slik tilnærming vil være viktig også i norske klasserom fremover.

Likestilling må ikke reduseres til en kamp mellom kjønnene, men forstås som den felles kraften for gode samfunn for alle som god likestilling er.

For de som er opptatte av likestilling, blir det mer enn nok å gjøre i 2025 også. Vi trenger alle gode krefter med på laget.


Les også debatt: Fyrverkeri er både hensynsløst og flaut

Les også debatt: Den perfekte julen er en illusjon

Les også debatt: Vi som aldri er helt hjemme (+)

Les også debatt: Mamma ga meg leselyst, det er jeg evig takknemlig for (+)

Powered by Labrador CMS