Juleferien er ekstra lang i år. Skolestart er 6. januar, og en del vil kanskje velge å være hjemme de første dagene i januar for å tilbringe mer tid med sine nærmeste.
Det betyr mye tid tett på familien, og tid nok for barna til å gå lei av lekene og duppedingsene de åpnet på julaften. For hva er igjen når videospillet er runda, puslespillene pusla og dukkene ligger forlatt ved juletreet som har mista mesteparten av granbaret?
Kanskje er det en fin anledning til å krype opp i sofaen under teppet og lese en bok sammen? Leseglede åpner så mange andre dører.
Det åpner døra til ny kunnskap, til andre verdener og andre liv. Man kan gi barn muligheten til å lære om dinosaurer eller vikingtiden, til å ri på drager og redde verden, til å være astronauter og kongelige.
Er ikke det fantastisk?
Lesing bidrar til utviklingen av empati. Å lese er å se verden med andre øyne, føle følelser og tenke tanker som er forskjellig fra ens egne.
Lesing gir også muligheten til å lese om andre som deg, til å bearbeide følelser og sette ord på det som er vanskelig. I litteraturen er du ikke alene.
Bøkenes verden rommer alt fra de store, universelle følelsene vi alle føler på, til de snevreste og mest spesifikke opplevelsene du kan tenke deg.
En person som har fått lesegleden i gave vil være bedre rustet til å delta i demokratiet. Hen vil ha lettere for å forstå nyheter, delta i samfunnsdebatten, skrive søknader og fylle ut skjemaer.
Men først og fremst – utover disse oppbyggelige fornuftige og kanskje snusfornuftige bieffektene – er lesing en hyggelig aktivitet å gjøre sammen.
Noen av mine fineste minner, er da moren min leste Klaus Hagerup på senga.
Flere undersøkelser viser at den viktigste grunnen til at foreldre leser med barna sine, er at det er koselig. Det går fram av en undersøkelse som Lesesenteret publiserte i 2023, og det samme fortalte en undersøkelse av pilotprosjektet «Bokstart», der foreldre får høytlesningsbøker og informasjonsmateriell om språkutvikling på helsestasjonen.
Undersøkelsen viste at foreldrene vektla den rolige stunden og tilknytningen de fikk med barnet da de leste høyt sammen.
Noen av de fineste minnene jeg har, er da moren min leste Klaus Hagerups serie om Markus Simonsen for meg på senga. Selv nesten 20 år senere, kommer vi på ting fra de bøkene som vi kan le av sammen.
Hun kan si «Gladbakk-kameratene har bæsja på seg!» og jeg kan knekke sammen i latter, slik jeg gjorde da hun leste «Markus og den store fotballkjærligheten» for meg som liten.
Moren min ga lesegleden i gave til meg, og det er jeg evig takknemlig for.
Veien til leseglede er lang og hard hvis ferdighetene ikke klarer å holde tritt.
Vi vet at leseglede åpner dører til alle disse magiske opplevelsene og ferdighetene. Likevel viser de siste PISA- og PIRLS-undersøkelsene at leselysten til barn og unge faller i takt med leseferdighetene.
PISA-resultatene fra 2022 viser at en fjerdedel av norske tiendeklassinger leser svært dårlig, og PIRLS viser den mest markante nedgangen i norske femteklassingers leseferdigheter siden testen ble innført.
Når det kommer til lesing, er det med andre ord ikke typisk norsk å være god.
Lærere og bibliotekarer gjør allerede en uvurderlig jobb, men det er viktig at lesing også følges opp hjemme og på fritiden.
Leseglede kommer ikke nødvendigvis av seg selv, og for noen er veien dit seigere enn for andre. Det er en ond sirkel. Veien til leseglede er lang og hard hvis ferdighetene ikke klarer å holde tritt på ferden, og ferdighetene blir ikke bedre hvis man ikke leser.
Barn er derfor avhengig av at noen holder dem i hånda og viser vei. Kanskje man ikke har funnet rett bok? Det finnes en bok for alle. Noen ganger må man bare bruke litt tid på å finne den rette boka som kan vekke lesegleden.
Regjeringen vet alt dette. Tallene, forskerne og bokbransjen er tydelige. Derfor ble det lansert en ny leselyststrategi i år. Dessverre er festtalene og de store ordene blitt fulgt av lite friske midler, og samtidig opplever bibliotek i hele landet kutt i midler som går til innkjøp av bøker og litteraturformidling.
Lærere og bibliotekarer gjør allerede en uvurderlig jobb med å skape leseglede, men det er viktig at lesing også følges opp hjemme og på fritiden.
Når videospillene, puslespillene og dukkene er glemt i en eske på loftet, vil lesegleden være igjen.
Vi kan alle bidra, og det er allerede mange gode initiativ landet over som har som mål å gi barn lesegleden i gave. Voksne må være gode rollemodeller. Hvis du er sammen med litt eldre barn i juleferien, og hen plukker opp en bok, så legg fra deg mobilen og finn fram en bok selv.
Leseglede kan gå i bølger gjennom livet, men hvis man først har fått den, kan man alltid vende tilbake til den.
Å gi leseglede i gave er mer enn å pakke inn en bok i gavepapir med julenisser på og legge den pent under juletreet. Det handler om å lese for barnet, lese med barnet og lese foran barnet. Det handler om å lese den pekeboka høyt sammen for n-te gang – selv om man allerede er lei selv.
For hver og en av oss fortjener muligheten til å leve seg inn i andre liv, oppleve ukjente verdener og tilegne seg ny kunnskap.
Leseglede er noe av det fineste du kan gi et barn. Når videospillene, puslespillene og dukkene er glemt i en eske på loftet, vil lesegleden være igjen.
Det er en gave som vil vare livet ut.
Les også debatt: Et høylytt nei til Erna-hundringsen!
Les også debatt: Bøker må bli billigere, ikke dyrere
Les anmeldelse: Det er magi å finne i «Kvitebjørn» (+)
Les også kommentar: Knapt noen har bundet Norge tettere sammen enn Posten. Men det var før, det (+)
Les også: I 18 år har han vært selveste julenissen (+)
