Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har nylig dømt Norge for manglende beskyttelse av retten til liv i fengsel. Dette er et kraftig signal til norske myndigheter om det presserende behovet for å styrke helsehjelpen til psykisk syke innsatte og bedre forebygge selvmord.
Dommen kommer dessverre ikke som noen overraskelse. Aktører som Sivilombudet, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Advokatforeningen og utallige rettshjelpsinitiativer har lenge slått alarm om soningsforholdene i norske fengsler. Meldingen har vært klar, Norge risikerer å bryte de mest grunnleggende menneskerettighetene, retten til liv og forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling, om det ikke tas store grep. Likevel har det skjedd: Norge er holdt ansvarlig etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) for brudd på retten til liv for ikke å ha forhindret at en innsatt tok sitt eget liv i fengsel.
Saken gjelder en mann som ble dømt til tvungent psykisk helsevern etter et drapsforsøk. Senere begikk han et drap ved helseinstitusjonen der han ble behandlet. Som følge av drapet ble mannen flyttet til Oslo fengsel. En tid etter tok han sitt eget liv på cella.
Mannens far anmeldte forholdet til politiet, men straffesaken ble henlagt. Statsforvalteren fant at helsehjelpen mannen mottok i fengselet var mangelfull. Faren klaget saken inn til EMD, som konkluderte med at Norge hadde brutt EMK artikkel 2 om retten til liv ved å ikke iverksette tilstrekkelige tiltak for å forebygge risikoen for dødsfallet.
Retten til liv er den mest grunnleggende menneskerettigheten vi har. Statens forpliktelse strekker seg lengre enn bare å avstå fra å ta liv – den innebærer også en aktiv plikt til å beskytte liv. For personer i statens varetekt har myndighetene et særlig ansvar for å forhindre dødsfall, inkludert selvmord.
I denne saken hadde mannen en kjent historikk med alvorlige psykiske helseproblemer, men mottok bare begrenset medisinsk oppfølging og behandling i fengselet. Dommen fra EMD understreker mangler i kommunikasjonen og koordineringen mellom de ulike helseinstansene som var involvert.
Fengslene må bli bedre på å tilby innsatte økt sosial kontakt og redusere isolasjonsbruken.
Nesten ni av ti innsatte har en psykisk lidelse. Selvskading og selvmordsforsøk er utbredt. Sivilombudets rapport «Selvmord og selvmordsforsøk i fengsel» fra 2023 retter skarp kritikk mot selvmordsforebyggingen i norske fengsler. Ifølge rapporten er det flere alvorlige mangler, både i ivaretakelsen av innsatte med psykiske lidelser og selvmordsrisiko, og institusjonelle forhold som bidrar til å forverre innsattes psykiske tilstand. Blant annet er bruken av isolasjon noe som kan øke risikoen for selvmord.
Forskning viser at isolasjon og manglende sosial kontakt i fengsel kan ha store negative konsekvenser for psykisk syke innsatte. Allerede sårbare innsatte kan få forverrede symptomer etter langvarig isolasjon. Sivilombudets rapport viser behovet for mer systematisk og effektiv selvmordsforebygging.
Fengslene må bli bedre på å tilby innsatte økt sosial kontakt og redusere isolasjonsbruken. I tillegg er det behov for å styrke den psykiske helsehjelpen innsatte får. Dette vil også være et av de mest effektive tiltakene for selvmordsforebygging. Mennesker trenger mennesker, helt enkelt.
Norges institusjon for menneskerettigheter har mange ganger påpekt behovet for bedre helsetjenester i fengsler. Innsatte har rett på forsvarlig helsehjelp som alle andre, og innsatte med psykiske lidelser har rett til psykisk helsehjelp.
Dette er kjent problematikk. Likevel skjer det for lite. I en undersøkelse rapporterte over 90 prosent av fengselsbetjentene at tilbudet til innsatte med psykiske problemer eller rusutfordringer enten hadde vært uendret eller blitt dårligere de siste to årene. Rapporten trekker fram økt bemanning, bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen, og økt tilstedeværelse av spesialisthelsetjenesten som mulige løsninger.
Dommen bør være en vekker for norske myndigheter.
Det er vanskelig å forebygge selvmord, og det må tenkes bredt og strukturelt. Økt kontakt med omverden, mindre isolasjon og et bedre psykisk helsetilbud er viktig. I tillegg bør kriminalomsorgen ha verktøy for å sikre at personer som er for syke til å være i varetekt eller ikke får forsvarlig helsehjelp, kan vurderes løslatt. Kriminalomsorgens bemanning og kompetanse bør styrkes.
Dommen fra EMD bør være en vekker for norske myndigheter. Staten er dømt til å betale oppreisning til mannens far, men staten har også en menneskerettslig plikt til å iverksette tiltak for å hindre at dette skjer igjen. Regjeringen har allerede nedsatt Straffereaksjonsutvalget, som skal evaluere hvordan innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming blir ivaretatt i fengsel. Dette er et viktig skritt i riktig retning, men utvalget skal avgi rapport først i mars 2025. Det haster med tiltak før den tid.
Les også: Fra kultur til kommers (+)
Les også: Hvem skal være hos den som skal dø?
