Denne uka var det skolestart over hele landet. Norsk skole er skikkelig bra og de fleste elevene både fullfører og trives. Heldigvis.
Samtidig er det en tankevekker at barnas motivasjonstopp er når de går inn skoleporten for aller første gang. For hvert skoleår som går blir elevene mindre og mindre skoleglade. De som sliter mest med motivasjonen er elevene i 10. klasse. Hvorfor er det sånn?
To årsaker peker seg ut: Norske elever sier de kjenner på mer og mer stress og press knyttet til skolen, og lærere forteller om detaljstyring og tidstyver i sin hverdag som stjeler tid fra undervisningen. I Oslo velger Høyre likevel å lukke øynene for det vi vet om elevenes motivasjon, stress og press og detaljstyring av skolen. De styrer i rakt motsatt retning.
Eksemplene er mange. Da Høyre-byrådet tok over makten i Oslo i fjor høst var det første de gjorde å kutte gratis skolemat på alle ungdoms- og videregående skoler – et tiltak for trivsel og folkehelse.
De fortsatte med å pålegge skolene flere obligatoriske prøver som før var frivillige, de pålegger lærerne å gi karakterer på alle innleveringer og prøver, og de tviholder på at det skal være konkurranse på karakterer ved inntak til videregående skole. Til alt overmål har de søkt om å få avholde utvidede PISA-prøver av elevene.
Alt dette bidrar til mer detaljstyring av lærernes arbeidshverdag og mer stress og press.
Erfaringene fra seksårsreformen peker på at forventninger til akademiske prestasjoner er blitt flyttet for langt nedover i aldersgruppene.
Denne politikken er gammeldags og strider mot ny kunnskap om hva skolen trenger. Erfaringene fra seksårsreformen er et viktig sted å begynne. De peker på at forventninger til akademiske prestasjoner er blitt flyttet for langt nedover i aldersgruppene.
Små barn trenger tid til å leke, utforske og utvikle sosiale ferdigheter, ikke å bli presset inn i en akademisk mal før de er klare for det. Hvis vi legger opp til en skolehverdag som er preget av høyt læringspress allerede fra seksårsalderen, risikerer vi å skape en skole som er demotiverende og som påfører mange barn nederlag i stedet for å fremme mestring og motivasjon.
En annen erfaring vi er nødt til å lære av, er det faktum at grunnskolen siden slutten av 1980-tallet er blitt utvidet med to ekstra skoleår. Ett av årene kommer av seksårsreformen, men mer oppsiktsvekkende for mange er det kanskje at grunnskolen er blitt et helt skoleår lengre på grunn av pålegg om flere timer i teoritunge fag. Samtidig er det høyst uklart om elevene lærer mer.
Jeg er bekymret for at utvidelsen av skoletiden har gjort skolen mer teoritung, ensformig og stillesittende.
Jeg er bekymret for at denne utvidelsen har gjort skolen mer teoritung, ensformig og stillesittende. Høyre i Oslo mener dette ikke er nok, og gikk til valg på flere timer i matte og naturfag. Jeg mener det er på høy tid å stanse denne utviklingen og heller prioritere høyere lærertetthet slik at lærerne får mer tid til hver enkelt elev. Og vi burde begynne med de yngste elevene på 1.–4. trinn.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det viktigste for en skole der alle elever kan lære, mestre og trives, er relasjonen mellom lærer og elev. En god relasjon skaper trygghet, motivasjon og et godt læringsmiljø.
Da må vi bort fra en skolepolitikk som pålegger lærerne å bruke tid på obligatoriske tester og karakterer fremfor å følge opp hver enkelt elev. SV vil ha en mer motiverende skole med mer praktisk og variert undervisning.
Skolen skal være et sted der alle barn trives, mestrer og lærer i sitt eget tempo.
