Fremskrittspartiet vil senke den kriminelle lavalderen og Unge Høyre vil ta barnetrygden fra foreldrene til ungdomskriminelle. Å legge vekt på straff som bekjempelse av ungdomskriminalitet er både kortsiktig og feilslått. Straff angriper symptomene, men ignorerer årsakene.
Vi må derfor heller snakke om forebygging og tiltak som faktisk hindrer at skadene oppstår. Forebygging er mer effektivt enn straff; det er også billigere og mer humant, både for samfunnet og den enkelte ungdom som risikerer å falle inn i kriminalitet.
Barneombudet sendte før sommeren et brev til alle partiene på Stortinget der de etterlyser konkrete forebyggende tiltak for å snu kriminalitetsutviklingen blant barn og unge
Det er positivt at barne- og familieminister Kjersti Toppe nylig har fremhevet viktigheten av forebyggende tiltak i lys av de siste tenåringsranene i Oslo. Men det er ikke nok å anerkjenne betydningen av forebygging; vi må også satse på det i praksis. Å lovfeste fritidsklubber vil ikke løse alt, men det er et godt skritt i riktig retning.
Å straffe ungdom som allerede har begått lovbrudd er som å slukke en brann uten å fjerne gnisten som startet den. Det er derfor avgjørende å finne denne gnisten – eller årsakene til ungdomskriminalitet.
Oslo Economics har på oppdrag fra regjeringen undersøkt hva som kjennetegner barn og unge som begår kriminelle handlinger, og virkningen av straff. Deres undersøkelser viser at ungdom som begår kriminalitet ofte har dårligere oppvekstsvilkår enn andre.
Blant dem som begår gjentatt kriminalitet er det en opphopning av levekårsproblemer, og særlig bekymringsfullt er det at mange begynner å begå lovbrudd tidlig.
Dette viser at vi må forbedre oppvekstsvilkårene for disse barna, og vi må begynne tidlig. Reell forebygging krever en kombinasjon av ulike tiltak som adresserer flere områder i ungdommenes liv. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har sett på hva som fungerer i forebygging, og de peker på tillit, inkludering og stabilitet som avgjørende faktorer.
Politiet alene kan ikke løse ungdomskriminalitet. De kan håndtere akutte situasjoner, men de kan ikke løse de underliggende problemene som driver ungdom til kriminalitet. Det er behov for en helhetlig tilnærming hvor forebyggende tiltak settes i sentrum.
Forebygging er mer enn bare en kostnad – det er en investering i fremtiden til våre ungdommer og vårt samfunn.
Forebygging handler om å hindre problemer før de oppstår, og på den måten beskytte både den enkelte ungdom og samfunnet som helhet. Ved å investere i forebyggende tiltak kan vi redusere risikoen for at ungdom ender opp i en kriminell løpebane. Forebygging er mer enn bare en kostnad – det er en investering i fremtiden til våre ungdommer og vårt samfunn.
Å forebygge ungdomskriminalitet innebærer å gi ungdommene trygge miljøer hvor de kan utvikle seg, oppleve mestring og bygge sunne relasjoner til både jevnaldrende og voksne. Fritidsklubbene er en av de arenaene med størst potensial til å gjøre nettopp det, men dessverre har de ikke fått verken tilstrekkelig oppmerksomhet eller ressurser.
Forskning viser at fritidsklubber har en betydelig positiv effekt på ungdoms utvikling. I Norge viser undersøkelser at klubbene når ut til ungdom som står i fare for å falle utenfor, inkludert de med dårlig tilknytning til skolen, de som er utsatt for vold eller mobbing, eller de som allerede har begått regelbrudd. Dette mener vi understreker hvor viktig det er å styrke fritidsklubbene som en del av det forebyggende arbeidet.
Pandemien har vist hvor sårbare ungdommer kan være uten slike trygge møteplasser. Stengte fritidsklubber hadde en betydelig negativ effekt på ungdommers psykiske helse og sosiale liv. Det viser tydelig hvilken viktig rolle disse klubbene spiller som en sosial og emosjonell sikkerhetsventil.
Fritidsklubber er ikke lovpålagte, det gjør dem sårbare for budsjettkutt i kommunene.
For å bekjempe ungdomskriminalitet må vi gjøre forebygging til en reell satsning. Det er på høy tid at regjeringen og kommunene anerkjenner fritidsklubbenes verdi som en sentral del av dette arbeidet. Fritidsklubber er ikke lovpålagte, det gjør dem sårbare for budsjettkutt i kommunene. Det er en kortsiktig tilnærming som kan få alvorlige langsiktige konsekvenser.
Vi må sørge for at fritidsklubbene får den anerkjennelsen og støtten de fortjener. Det vil sikre at alle ungdommer, uansett hvor de bor, har tilgang til et trygt og inkluderende fellesskap. Ved å investere i forebyggende tiltak som fritidsklubber, investerer vi i vår felles fremtid – en fremtid der færre ungdommer velger kriminalitetens vei.
Forebygging fungerer, men det krever handling, ikke bare ord. Det er på tide å handle.
