Ytringsfriheten er en grunnpilar i demokratiet vårt, som også gjelder i arbeidslivet. Likevel viser undersøkelser at arbeidstakere vegrer seg for å delta i offentlige debatter. Mange opplever takhøyden for hva de kan ytre seg om i arbeidslivet som stadig mindre.
Det er et problem, for arbeidstakerne og for samfunnet. Vi går glipp av kunnskap og perspektiver som kunne bidratt til en mer opplyst samfunnsdebatt. Arbeidstakere har innsikt som bør komme fellesskapet til gode. Meningsutveksling øker bevisstheten rundt de valgene og beslutningene som tas.
Ytringsfrihetskommisjonen undersøkte i 2022 rammene for ytringsfrihet i dagens Norge. De slo fast at det ikke er mangel på rettslig vern, det er praksis som er problemet. Skyldes dette arbeidsgivere som begrenser sine ansatte? Eller skyldes det selvsensur, angst for motytringer og frykt for å tråkke kolleger på tærne? Er vi flinke nok til å lage en god nok ytringskultur?
Kommisjonen anbefalte arbeidslivets aktører å legge til rette for mer kunnskap, opplæring og trening i bruk av ytringsfriheten. Det jobber vi med nå.
Som landets største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner er LO og NHO sitt ansvar bevisst. Vi er enige i at retten til å ytre seg og et opplyst offentlig ordskifte er viktig. Derfor vil vi legge til rette for større ytringsrom på norske arbeidsplasser.
Tilsynelatende er det enkelt, men i virkeligheten krever det grundige vurderinger og samarbeid. For i arbeidslivet stanger noen ganger ytringsfrihet mot taushetsplikt. Og arbeidstakere kan oppleve press både fra kollegaer og arbeidsgivere om ikke å ytre seg offentlig om jobben.
En åpenhetskultur kan være lettere å praktisere når det er liten avstand mellom ledelse og ansatte.
I tillegg er det mange som ikke vet hva ytringsfriheten omfatter: Kan du uttale deg som privatperson under et jobbforedrag? Kan du kritisere egen arbeidsplass på Facebook? Kan du komme med meninger i avisen som er i konflikt med din egen rolle på jobb?
Les også: Én av tre vil heller ha fri enn høyere lønn (+)
Paragraf 100 i Grunnloven sier tydelig at ytringsfrihet «bør finne sted». Arbeidslivet kan ikke være noe unntak og arbeidstakere skal fritt kunne ytre seg om faglige, politiske og moralske forhold på egne vegne. Samtidig er det klart at det er noen dilemmaer.
Arbeidsgivere kan ha legitime grunner og behov for at enkelte interne forhold skal være underlagt taushetsplikt. Arbeidsgivere kan også ha en interesse i at arbeidstakere skal være lojale og slutte opp om arbeidsgivers virksomhet.
Gjennom varslingsreglene har arbeidstakere rett til å si fra om kritikkverdige forhold, også i det offentlige rom. Men det meste av ytringer kan og bør skje før varslingsinstituttet må tas i bruk. En levende debatt, erfaringsdeling og nysgjerrighet skal være grunnlaget for et godt ytringsklima.
NHO og LO tror at mange arbeidstakere er tilbakeholdne med å ytre seg fordi de er usikre.
Til syvende og sist handler dette om å ha et godt arbeidsmiljø og involvering av arbeidstakere. En åpenhetskultur kan være lettere å praktisere når det er liten avstand mellom ledelse og ansatte. Et arbeidsmiljø med god inkludering, et etablert partssamarbeid og en åpenhet omkring viktige prosesser, gjør det enklere å stille kritiske spørsmål til hvordan oppgavene løses, eller hvordan arbeidsmiljøet er.
Det er en forutsetning for et godt ytringsklima i arbeidslivet.
NHO og LO tror, i likhet med Ytringsfrihetskommisjonen, at mange arbeidstakere er tilbakeholdne med å ytre seg fordi de er usikre. Forholdet mellom ytringsfriheten og dens begrensninger er uklar for mange, også for mange arbeidsgivere.
Les også: Karl ble utbrent. Nå jobber han full tid (+)
Svaret må være mer opplæring og dilemmatrening – men først en felles veileder. Det arbeidet er vi i full gang med – og når den er klar, lover vi å ytre oss igjen.
