Når Dagsavisen på lederplass fredag etterlyser ny skattedebatt på bakgrunn av NRKs såkalte avsløringer, så viser det hvordan en feilaktig fremstilling kan forplante seg og utløse krav om endringer basert på falske premisser.
En tendensiøs reportasje i NRK skapte et inntrykk av at 34.000 lønnsomme norske selskaper ikke betaler nok skatt fordi skatteregningen deres er lavere enn 22 prosent.
Det mest oppsiktsvekkende med den såkalte avsløringen er den manglende forståelsen av de ønskede virkningene av skattesystemet, som tillater fratrekk for tap og investeringer for å sikre at bedrifter overlever over tid til tross for at de ikke går med skattbare overskudd hvert år.
Det er ingenting i NRKs reportasje som tyder på at disse selskapene ikke betaler det de skal. At summene blir store er jo fordi det nettopp dreier seg om så mange selskaper i årene etter et oljeprisfall der mange gikk med tap og underskudd som de kunne trekke fra når økonomien snudde.
Den feilaktige forestillingen om at det skal betales 22 prosent i alle år med overskudd, fører til feilslutningen om at det er et gap av tapte skatteinntekter. Men det er ikke gitt at når man endelig får et skattbart overskudd, så er dette nok til å dekke årene med store investeringer eller store tap.
Derfor kan tapene tas over flere år, noe som reduserer skatten. Selskaper skal betale 22 prosent skatt av det reelle overskuddet gjennom sin levetid, som er overskudd minus underskudd og investeringer. Dette er ikke et skattehull som skal tettes.
Dette er ikke et skattehull som skal tettes.
Over halvparten av alle gründerbedrifter går ut av drift de første fem årene. Et forslag om å begrense hvor mange år et selskap kan fremføre sine tap og investeringer, slik SV vil, kan føre til at færre tør å investere i teknologi og selskaper som trenger tunge investeringer og tid før de blir lønnsomme – for eksempel i det grønne skiftet.
Les også: Vi må ta vare på det vi har (+)
NRK bruker også en av Nordens største eiendomsinvestorer, Ivar Tollefsen som eksempel. De setter det totale årsresultatet for konsernet globalt opp mot betalt skatt i Norge, men unnlater å vise at Tollefsens selskaper har betalt 3,7 milliarder i skatt i de landene selskapet faktisk skal betale skatt til. De tar heller ikke høyde for at gevinster ikke skal skattes av før de realiseres, som for eksempel verdistigning på eiendom.
Alle de såkalte skattehullene NRK mener å se, kan forklares og er godt begrunnet. Men Dagsavisen mener likevel at dette må utløse ny skattedebatt.
Les også: Nei, det lønner seg ikke å jobbe (+)
Det finnes selvsagt hull og svakheter i skattesystemet, og Høyre ønsker gjerne en ny helhetlig skattedebatt velkommen. Men den må føres på riktige premisser, ikke på feil og falske premisser.
