Denne våren har Indias nordøstlige stat Manipur opplevd alvorlig eskalering av etnisk vold og konflikter, som satte meiteifolket opp mot stammesamfunnet i de omkringliggende åsene, inkludert kukifolket.
Meitei er den dominerende folkegruppen i Manipur, men finnes også i andre omkringliggende delstater samt Myanmar og Bangladesh.
Manipur, en åssidestat i Nordøst-India, kjennetegnes av sine mangfoldige etniske grupper. Den sentrale Imphaldalen er hovedsakelig bebodd av meiteifolket, som utgjør litt over halvparten av statens befolkning.
Til sammenligning finner man i de omkringliggende åsene stammesamfunn som kuki og naga. Det har historisk vært spente relasjoner mellom disse gruppene, hovedsakelig knyttet til politisk maktfordeling, ressursfordeling og problemet med eierskap til land.
India er et land med mange konflikter, og en rekke konflikter hvor grupper vil bryte ut av den indiske unionen. Men det er ikke tilfellet i Manipur.
Den nåværende konflikten eskalerte på grunn av et langvarig krav fra meiteifolket om å bli gitt en status som «scheduled tribe» under den indiske grunnloven, noe som ville gi dem privilegier tilsvarende de som tilhører stammesamfunnene.
I den indiske lovgivningen refererer begrepet «scheduled tribe» – eller beskyttet stamme – til urfolkssamfunn eller stammefolk som er anerkjent av den indiske regjeringen som etnisk, kulturelt og sosialt sårbare grupper.
Disse samfunnene er blitt klassifisert i den indiske grunnloven for å gi dem spesielle rettigheter og privilegier, med det formål å beskytte deres unike kultur, tradisjoner og levesett.
[ Ytre-høyre parti kan få maktposisjon i Spania: – Jeg er redd ]
Denne statusen gir disse samfunnene rett til visse former for beskyttelse og reserverte kvoter i utdanning, offentlig sysselsetting og politisk representasjon for å fremme deres velferd og inkludering. Det er et forsøk på å adressere de historiske urettferdighetene og marginaliseringen som disse urfolksgruppene har opplevd, og sikre at deres rettigheter og interesser blir ivaretatt i den indiske samfunnet.
Det meiteifolket krever er altså som majoritetsbefolkning å få de samme rettighetene som en utsatt minoritet.
Som respons på disse kravene startet protester fra stammesamfunnene som fryktet tap av land og ressurser. Situasjonen ble ytterligere forverret av delstatsregjeringens handlinger under N. Biren Singh, som tvangseksproprierte kukifamilier og merket dem som «ulovlige innvandrere», noe som allerede hadde økt spenningene før volden brøt ut.
Frykten for at Meitei-folket kan overta land og ressurser i de høyereliggende områdene har forsterket motsetningene og eskalert situasjonen.
Situasjonen nådde et kritisk punkt den 3. mai i år, da All Tribal Student Union of Manipur (ATSUM) organiserte en solidaritetsmarsj for å protestere mot Manipur høyesteretts avgjørelse til fordel for meiteifolkets krav. Sammenstøt mellom meitei- og kukifolket brøt ut i og rundt Churachandpur-distriktet, noe som førte til et skremmende høyt dødstall og utallige skader. Volden spredte seg til flere områder i Manipur, og flere hus, bedehus og eiendommer ble brent og ødelagt.
Den indiske regjeringen har forsøkt å stoppe utviklingen ved å plassere ut nærmere 10.000 soldater og paramilitære styrker for å gjenopprette orden. Den innførte portforbud og suspenderte internettjenester for å slå ned på uroen. En kommisjon ledet av en pensjonert høyesterettsjustitiarius ble opprettet for å etterforske volden, og Central Bureau of Investigation (CBI) satte i gang utredning for å sikre en upartisk etterforskning.
I etterkant av volden ble tusenvis av mennesker flyttet til tryggere områder under militær overvåking. Imidlertid fortsatte spredte voldshendelser å oppstå, noe som tydelig viser at de underliggende problemene langt fra er løst.
Den 19. juli 2023 dukket en sjokkerende video opp, som viste to kukikvinner som ble paradert nakne og utsatt for seksuelle overgrep av en mobb av meiteimenn. Hendelsen hadde funnet sted den 4. mai 2023, men nedstengingen av internett i Manipur hadde skjult hendelsen – inntil videoen ble viral i løpet av de siste dagene. Hendelsen utløste omfattende fordømmelse og krav om øyeblikkelig handling.
Delstatsregjeringen i Manipur og den indiske sentralregjeringen ble kritisert for sin håndtering av situasjonen. Noen politiske figurer krevde presidentstyre, mens andre ba om opprettelse av en egen administrativ enhet for kukisamfunnet for å beskytte deres interesser.
Statsminister Modi har lenge latt være å kommentere, men måtte her komme med en skarp fordømmelse og lovnader om strenge straffer for forbryterne. Spørsmålet er om det er for lite og for sent.
Volden som har rystet Manipur i 2023, avslørte ikke bare det akutte utbruddet av etnisk uro, men også de dyptliggende spenningene som har bygget seg opp over tid mellom de ulike etniske samfunnene i denne regionen.
For å sikre bærekraftig fred og stabilitet, er det essensielt å identifisere og adressere de underliggende problemene som har bidratt til konflikten.
Et av de sentrale aspektene i denne konflikten er rettighetene til land og ressursfordeling, og spesielt kravet fra meiteifolket om å få samme status som stammesamfunnene. En annen måte å si dette på er jo å utradere den statusen som de ulike stammene har hatt.
Frykten for at meiteifolket kan overta land og ressurser i de høyereliggende områdene har forsterket motsetningene og eskalert situasjonen.
En annen kritisk faktor som har bidratt til konflikten, er mangelen på tilstrekkelig politisk representasjon for de ulike etniske gruppene i Manipur. Med meiteifolket som har uforholdsmessig stor politisk makt i Manipurs parlament, føler stammefellesskapene seg marginalisert og krever en mer rettferdig fordeling av politisk innflytelse og ressurser.
Denne ubalansen i politisk makt og ressursfordeling har forsterket de eksisterende spenningene og bidratt til konfliktens eskalering.
For å oppnå fred og stabilitet er det nødvendig å ta akutte tiltak for å adressere disse underliggende problemene. De indiske myndighetene må ta initiativ til en inkluderende dialog mellom de ulike etniske gruppene, og legge til rette for en plattform der deres bekymringer og krav kan bli hørt og diskutert.
Samtidig må det gjøres en innsats for å sikre rettferdighet for ofrene som har lidd under volden, og ansvarlige for ugjerningene må stilles til ansvar for sine handlinger.
