Krise for fysikkfaget i skolen

Norge står i en realfagskrise, og særlig er fysikkfaget i krise. Over hele landet rapporterer fysikklærere om en nedgang i antall elever som velger full fordypning i fysikk, og på mange skoler sliter de nå med å opprettholde et godt tilbud til elever i faget.

Mange steder er fysikkfaget erstattet av et regionalt nettkurs eller selvstudium. Dette får store konsekvenser for oss alle, fordi sviktende fysikkunnskaper i befolkningen påvirker sjansene våre til å gjennomføre det grønne skiftet og energiomstillingen som skal til.

Dette er grunnen: Det grønne skiftet står og faller på at vi har tilgang på energi og rett teknologi til å utnytte denne tilgangen. Fysikk er et basisfag for alle som skal videreutvikle eksisterende teknologi og utvikle ny teknologi, særlig innen fornybar energi.

For å få gjennomført det grønne skiftet trenger vi kunnskap innen solceller, vindkraft og elektrisitet – fysikk ligger til grunn for alt dette.

Hvis rekrutteringen til skolefaget fysikk svekkes ytterligere, for eksempel ved at realfagspoengene i videregående skole fjernes slik som Opptaksutvalget foreslår, vil rekrutteringen til studier som bygger på fysikk svekkes enda mer. Det gjelder for eksempel IT- og sivilingeniørstudier, bransjer der vi vet at det allerede er stor mangel på kompetanse og behovet bare kommer til å øke framover.

Rekrutteringssvikten til fysikk i skolen vil i neste omgang føre til at hele teknologiutviklingen som det grønne skiftet bygger på, som solceller, havvind, elbiler, effektivisering av lyskilder og så videre stopper opp i Norge.

Det kan ikke være fysikklærerens samvittighet som skal sikre fremtidig kompetanse til det grønne skiftet i Norge.

Da vil vi bli redusert til brukere av teknologi, og vil ikke ta del i den teknologiske verdiskapningen det grønne skifte vil være, kort sagt «det vi skal leve av etter oljen».

I en tid hvor realfaglig kunnskap er mangelvare, og hvor flere og flere av fremtidsutfordringene skal løses teknologisk, burde fysikkfaget solgt seg selv. I stedet opplever fysikklærere i hele landet å bruke mye tid på å få kompetente elever til å velge fordypning i fysikk.

«Det er ingen studier som krever det» eller «det er vanskelig å få god karakter» sier elevene når fysikklæreren spør om de skal fortsette med fysikk det avsluttende året på videregående skole. Faget er av de mer arbeidskrevende, og hadde det ikke vært for at man kan lokke med et helt realfagspoeng, hadde tilstrømningen til faget stupt dramatisk, og fysikk som skolefag hadde langt på vei blitt marginalisert.

[ Skolenes Landsforbund: Vi trenger ingen løsrevet strategi for realfag ]

Dersom vi ønsker at elever skal ta denne nødvendige fordypningen for teknisk og naturvitenskapelig utdanning, må de se seg tjent med det. Vi har to forslag til hvordan dette kan gjøres:

1. For å unngå at elevene velger bort krevende fag må realfagspoengene beholdes og trolig økes i de tøffeste og mest arbeidskrevende realfagene.
2. De spesielle opptakskravene til sivilingeniørstudier bør skjerpes til også å inkludere fysikk 2 som er fordypning i fysikk det siste året på videregående. Ofte er det dette nivået foreleserne forventer. Med de kunstig høye karaktergrensene de mest populære sivilingeniørstudiene har i dag, bør det være mulig å kreve en skjerping av det faglige innholdet fra videregående for disse søkerne.

Nå står vi fast i en ond spiral: Studier som burde krevd full fordypning i fysikk tør ikke kreve dette fordi så få elever velger det, mens elevene velger faget vekk, fordi ingen studier krever det.

Vi etterlyser drahjelp fra myndighetene i rekrutteringen til fysikkfaget. Det kan ikke være fysikklærerens samvittighet som skal sikre fremtidig kompetanse til det grønne skiftet i Norge.

[ Lærer: Et menneskeliv er ikke mer verdt om man er flink i realfag enn om man er rå med henda ]

[ Lærere om eksamenskaos: Nå er tiden inne for å finne en balanse mellom det tradisjonelle og det digitale ]