Debatt

Fastlegekrisen kan løses om vi lytter til unge kvinner

Blant medisinstudenter er 72 % kvinner, og de velger seg vekk fra dagens fastlegeordning. Hvis vi kan gjøre fastlegeyrket attraktivt for disse, har vi løst rekrutteringskrisen i fastlegetjenesten.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I dag står omtrent 200.000 nordmenn uten fastlege. Dette omtales ofte som fastlegekrisen. Vi har i dag i overkant av 5.000 fastleger og mangler rundt 200 for å gå i balanse.

Blant medisinstudenter er 72 % kvinner, melder Khrono. Likevel utgjør kvinner bare rundt halvparten av alle unge fastleger.

Kristian Amundsen Østby er fastlege og forsker ved FHI.

Dersom vi gjennom de siste årene hadde rekruttert like godt blant kvinner som blant menn, slik at kjønnsfordelingen blant fastleger under 40 år tilsvarte kjønnsfordelingen blant nyutdannede leger, hadde vi hatt nesten tusen flere fastleger.

I så fall hadde rekrutteringskrisen vært løst.

Arnstein Mykletun er professor i helsetjenesteforskning ved ISM UiT og seniorforsker ved FHI.

Ekspertgruppen som har gitt råd om rekrutteringskrisen til fastlegetjenesten har levert en grundig og interessant rapport med flere analyser og forslag. Men rapporten tar ikke opp kjønnsaspektet i rekrutteringskrisen: Hvorfor vil ikke de unge kvinnene bli fastlege?

Helsedepartementet som oppnevnte utvalget kan ha gjort en tabbe her. Ingen unge kvinnelige leger eller medisinstudenter var oppnevnt til å sitte i ekspertutvalget.

Denne forskjellen kan ikke bortforklares med at kvinnene er unge og uerfarne, for kjønnsforskjellen består også blant eldre fastlegespesialister.

Så hvordan ser rekrutteringskrisen ut fra en ung leges perspektiv?

Hovedregelen i Norge er at fastleger er selvstendig næringsdrivende og jobber på akkord i et aktivitetsbasert takstsystem. Hovedregelen i andre legeyrker, for eksempel på sykehus, er at man er offentlig ansatt med fastlønn. Å være offentlig ansatt innebærer en del rettigheter, for eksempel at man kan ta permisjon, bli sykmeldt eller være hjemme med syke barn. Man har også regulert arbeidstid og overtidsordninger.

Å være næringsdrivende fastlege ligner mer på å drive butikk. Inngangsbilletten kan koste opp mot halvannen million kroner. Oppsiden er at næringsdrivende fastleger er sin egen sjef og kan tjene vesentlig bedre enn offentlig ansatte sykehusleger.

Spissformulert kan man si at næringsdrift er best tilpasset friske leger som ønsker å arbeide mye og ikke trenger forholde seg til uforutsette omsorgsoppgaver i hjemmet.

Et mindretall fastleger jobber for fastlønn, ansatt av kommunene. Blant unge fastlønnede leger ser vi en kjønnsfordeling som ligner mer på den reelle kjønnsfordelingen blant leger. Det kan se ut til at unge kvinnelige leger ønsker seg fast lønn med rett på både sykepenger, fødselspermisjon og mulighet til å være hjemme med syke barn.

En spørreundersøkelse blant legestudenter fant at ordningen med næringsdrift og akkordbetaling som fastlege var mye mindre populær blant kvinner enn menn. Generelt er yngre leger mer positive til fastlønn, og særlig var dette den foretrukne avlønningsformen blant kvinnelige leger.

Og kvinnelige leger har enda en god grunn til å ønske seg bort fra privat næringsvirksomhet: De tjener dårligere enn menn. Én av årsakene er at kvinnelige fastleger har kortere pasientlister. Men faktisk er det også kjønnsforskjeller i timelønn når legene jobber: Kvinnelige næringsdrivende fastleger har seks prosent lavere timelønn enn sine mannlige kolleger.

Denne forskjellen kan ikke bortforklares med at kvinnene er unge og uerfarne, for kjønnsforskjellen består også blant eldre fastlegespesialister. Denne lønnsforskjellen er fundert i legenes takstbruk, og utgjør nesten 100.000 kroner i året. Kjønnsforskjeller i basistilskudd basert på listelengde kommer altså i tillegg.

Som næringsdrivende fastlege lønner det seg å ha mange, korte konsultasjoner, og å fylle disse med mange prosedyrer (undersøkelser, behandlinger, prøvetaking og så videre). Det er stor variasjon i hvordan ulike takster brukes. Når mannlige næringsdrivende fastleger tjener mer per time enn sine kvinnelige kollegaer, kan det skyldes at menn i større grad tilpasser sin legepraksis til det som er lønnsomt.

Uansett årsak er altså mannlige leger lønnsvinnere i stykkprissystemet. Denne kjønnsulikheten er ikke bare problematisk med tanke på rekruttering, den er i seg selv en likestillingsutfordring og et etisk problem både politikere og Legeforeningen burde søke å rydde opp i.

Helsedepartementet skal nå utarbeide tiltak og politikk for å løse rekrutteringskrisen til fastlegeordningen. Dette er politisk krevende håndverk. Ekspertgruppens grundige utredning og konkrete forslag har blitt møtt med betydelig kritikk fra Legeforeningen og fra etablerte fastleger. Unge, nyutdannede leger har imidlertid blitt viet lite oppmerksomhet i debatten.

Skal vi klare å løse fastlegekrisen, er vi nødt til å lytte til de vi prøver å rekruttere. Skal vi stole på spørreundersøkelsene som er gjort, er det grunn til å spørre om etablerte mannlige fastleger kan ha andre prioriteringer og perspektiver enn de nye generasjonene leger, der 7 av 10 er kvinner.

Vi anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet nedsetter en hurtigarbeidende ekspertgruppe bestående av dem man prøver å rekruttere til å bli fastlege. Disse unge kvinnelige legene og medisinstudentene kan få som mandat å beskrive hvordan fastlegeordningen må organiseres for å bli et attraktivt karrierevalg for dem.

Klarer vi å øke rekrutteringen bare litt blant de unge kvinnene, ville dette kunne være nøkkelen til å løse krisen.

Artikkelforfatterne er begge involvert i et forskningsprosjekt om fastlegeordningen. De opplyser at de ikke har noen økonomiske interessekonflikter i dette spørsmålet.

Mer fra: Debatt