Naturopplevelser betyr mye både for den fysiske og psykiske helsa vår. Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet i 2015, koster mentale lidelser alene samfunnet 280 milliarder kroner årlig.
En av de viktigste reseptene på god folkehelse er friluftsliv og kontakt med natur. Vi mener det bør utarbeides en strategi for bruk av naturopplevelser og friluftsliv som behandlings- og rehabiliteringstiltak.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/IVIYIOXWHNHC5EDGVT56EAY2E4.jpg)
Rett før påske lanserte regjeringen den nye Folkehelsemeldinga. Den framhever hvor viktig natur og friluftsliv er for folks helse.
Likevel er regjeringens satsing på denne delen av det forebyggende helsearbeidet svak sammenlignet med hva dårlig helse koster i kroner og øre, og ikke minst i form av redusert livskvalitet for dem som rammes.
Betydningen av natur for folks trivsel og helse er godt dokumentert gjennom en rekke nasjonale og internasjonale studier. Naturopplevelser kan forebygge og lindre psykiske lidelser, og aktivitet gjennom friluftsliv har god fysisk helseeffekt for ulike aldersgrupper.
For barn er naturen en boltreplass for lek og moro, en arena for å utvikle motoriske ferdigheter og bli kjent med seg selv. 97 prosent av den norske befolkningen oppgir i jevnlige spørreundersøkelser i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) at de har deltatt i friluftsliv siste året.
Dessverre har ikke alle deler av befolkningen like lett tilgang til natur eller grøntområder der de bor.
I en hektisk hverdag er det som oftest den lett tilgjengelige nærnaturen som betyr mest. NINA undersøkte i hvilken grad Oslos befolkning brukte sine nære friluftsområder da landet stengte ned med strenge restriksjoner i mars 2020, og studerte effekten over tid. Bruken av Marka tredoblet seg i mars 2020 sammenlignet med året før, og økningen vedvarte over flere måneder.
Undersøkelsene illustrerer hvor viktig god tilgang til nærnatur er for folk som bor i byer, og at vi trenger en «grønn samfunnsberedskap», særlig i tider med restriksjoner for sosialt samvær.
Det er heller ikke likegyldig hvilken natur vi oppholder oss i. En variert nærnatur spenner fra urbane parkområder til stille, urørte skoger. Små og store skogsområder er en viktig del av manges nærnatur. Studier har vist at vi liker best variert skog med store trær, en blanding av ulike treslag og frodig skogbunn og med ganske god sikt.
Mer enn 8 av 10 nordmenn bor i tettbygde strøk. I de største byene må mange dele på et begrenset antall grønne kvadratmeter. Da er det spesielt viktig at grøntområdene er varierte og innbyr til et spekter av ulike aktiviteter.
[ NIVA-forskere: Mensen må være gratis – og miljøvennlig ]
Dessverre har ikke alle deler av befolkningen like lett tilgang til natur eller grøntområder der de bor. Studier viser at dette godet er ujevnt fordelt i byer. Forskning fra hele verden viser at det særlig er folk fra dårligere sosiale kår som har minst tilgang til slike områder.
Dette er gjerne grupper som gjennomgående scorer lavt på levekårsindikatorer som inntekt, utdanning og helsetilstand. Også i Oslo har vi funnet slike systematiske sammenhenger. I snitt har de av Oslos innbyggere med lavest inntekt, og de med innvandrerbakgrunn, dårligst tilgang til grøntområder og vann.
Den Norske Turistforening og andre aktører har gjennomført mange gode prosjekter for å innlemme nye befolkningsgrupper i friluftslivet. Men helsesektoren har investert lite ressurser i nærnatur og friluftslivsområder som del av forebyggende helsetiltak.
Dette til tross for at slike tiltak vil kunne spare samfunnet for enorme summer i utgifter til behandling av fysiske og psykiske lidelser og sykdommer.
[ Få søker om penger til friluftslivsområder: – Kommunene burde vært mer på banen ]
Vi etterlyser en større og mer helhetlig satsing fra helse- og miljøsektorene på investering i forebyggende folkehelsetiltak. Denne bør bygge på kunnskapen som finnes om naturens betydning for folks helse.
Natur og helse har mange felles utfordringer. Skade forårsakes stadig hyppigere av sykdom og parasitter, som følge av at fremmede arter sprer seg, klimaendringer, miljøgifter og forurensning i luft og vann. I tillegg kommer lyd- og lysforurensning.
NINA mener at det ligger en stor gevinst for samfunnet i å satse mer på forskning og tiltak som tar utgangspunkt i «helsetilnærmingen». Dette innebærer at vi ser på menneskets helse i sammenheng med jordas helse, og at vi satser på naturbaserte løsninger som vi vet er bra for både folk, natur og klima.
Mer kontakt med naturen vil også føre til at flere føler eierskap til den, og ønsker å ta vare på den. Dersom vi skal nå bærekraftsmålene, må vi finne løsninger som gagner både helse, klima, natur og miljø. Mye har vi god kunnskap om allerede, men mye er for lite kjent og for lite tatt i bruk i politikk og samfunn.
Det er på tide at vi tar inn over oss at naturen er vårt viktigste og beste helsesenter. Å ta vare på naturen, er å ta vare på oss selv.