Denne uka presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) en statusrapport for Norges legevakttjeneste. Den viser at det er store variasjoner når det kommer til både organisering og bemanning på landets legevakter. Kartleggingen baserer seg på innrapporteringer fra 2021, og tegner et bilde av en legevaktordning som sliter med å finne nok kompetent personell til alle stillinger, særlig på de stedene hvor det bor flest folk.
Oversikten viser at jo flere innbyggere kommunen har, dess vanskeligere er det å bemanne legevaktene.
Totalt svarte 37 prosent av kommunene at de har hatt utfordringer med å besette stillinger i legevakttjenesten i 2021. For kommuner med over 10.000 innbyggere svarte over halvparten det samme. Samtidig rapporterte tre av fire kommuner med minst 50.000 innbyggere om utfordringer med å ansette personell til deres legevakter. Blant disse svarte 70 prosent at de slet med å ansette sykepleiere, mens rundt halvparten hadde problemer med å skaffe nok leger.
Sliter mest i helgene
SSBs oversikt viser at det er klart størst bemanningsutfordringer i kommuner som er vertskommune for en interkommunal legevakt. Blant disse svarte 65 prosent at det var vanskelig å besette legevaktstillinger i 2021. Blant vertskommuner med færre enn 2.000 innbyggere, svarte samtlige at de hadde bemanningsutfordringer.
Moss kommune er vertskommune for en av landets interkommunale legevakter. Legevakten i Moss dekker behovet til innbyggere i Moss, Råde, Våler og Vestby kommuner. Til sammen utgjør det over 82.000 innbyggere. De har rundt 30 ansatte på legevakten ansvaret for, i tillegg til en rekke leger.
Før koronapandemien var ikke legevakten i Moss åpen på hverdager mellom klokken 08.00 og 16.00. Nå er den døgnåpen. Det er dog kvelder, netter og helger som det er vanskeligst å finne personell til. Det er også den tiden på døgnet det er størst behov for bemanning.
– Hovedtrykket kommer kveld, natt og helg. Det krever at vi må ha høyere bemanning på den tiden. Samtidig er det mange helgevakter som kan være vanskelig å dekke. Det skaper noen ganger utfordringer, forteller Anita Granli, avdelingsleder ved Moss interkommunale legevakt.
Løsningen blir å bruke vikarer. Granli forteller at de har flere faste vikarer som kan steppe inn ved behov, og at de stort sett klarer å unngå å bruke vikarbyråer – med mindre det er helt akutt.
[ Kjemper for rettighetene til folk med funksjonsvariasjoner: – En offentlig akseptert diskriminering ]
Godt arbeidsmiljø demper effekten
Granli mener at de er heldige. Stort sett klarer de å bemanne vaktene godt, ifølge henne. Legevakten i Moss er nemlig en attraktiv arbeidsplass, særlig for sykepleiere. En yrkesgruppe som det er stor mangel på i Norge og som mange ulike helseinstitusjoner kjemper om å ansette.
– Vi opplever at det er populært å jobbe her, forutsatt at man kan tilby store, faste stillinger, sier legevaktsjefen.
Hun beskriver arbeidsmiljøet som godt, noe som er med på å gjøre legevakten til en attraktiv arbeidsplass. Det bidrar også til at ansatte stiller opp og ofte tar ekstravakter ved behov.
[ Sykehuset Østfold med rekordmange pasienter samtidig som at hver tiende ansatt er sykemeldt ]
Tøffest for fastleger
Deres største utfordring er arbeidsbelastningen på fastlegene som inngår i legevaktens turnus. Arbeid de gjør på legevakten kommer i tillegg til det som inngår i den ordinære fastlegepraksisen. Ifølge SSBs oversikt er 92 prosent av landets legevakter bemannet med fastleger.
– De har den jobben de har, med mange arbeidstimer og høy belastning, og skal i tillegg ta sine obligatoriske vakter på legevakten. Det synes enkelte leger er belastende, forteller Granli.
Fastlegene jobber kun kveld, natt og helg på legevakten i Moss, altså i den perioden det er størst trykk. Ifølge Granli har fastlegene hos dem minimum 12 vakter på legevakten i året. De fordeles mellom mange leger, men likevel er arbeidsbelastningen stor. Samtidig er Moss en av mange kommuner som har opplevd utfordringer med å ansette nye fastleger de siste årene. Ifølge en kartlegging fra Allmennlegeforeningen står i dag nesten 250.000 personer uten en fastlege i Norge.
Bekymret for pasientsikkerheten
Mangelen på fastleger gir også bemanningsutfordringer på landets legevakter, mener Nils Kristian Klev, leder for Allmennlegeforeningen.
– Fastlegene er pliktet til å delta i kommunens legevaktorganisering. Når man da mangler fastleger, vil man også mangle legevaktleger, sier han.
Klev forteller at deres medlemmer merker godt bemanningsutfordringene på flere av landets legevakter.
– Dette er en fastlegekrise, men kanskje en enda større krise for pasientene, sier han.
Han er ikke bekymret for at tjenesten som gis blir dårligere, men at lavt bemannede legevakter på sikt kan føre til at færre får den hjelpen de trenger.
– Vi har sett enkelte legevakter som har måttet stenge og flytte tjenesten lenger unna. Samtidig viser studier at jo lenger avstand det er til en legevakt, jo færre henvendelser får de. Avstand skaper en høyere terskel for å ta kontakt, også for dem som er alvorlig syke. Det betyr at folk som skulle hatt hjelp, ikke får det. Det er det mest bekymringsfulle her, mener han.
[ Tidligere kreftpasient Niklas (28) med bønn til andre menn: – Ikke sitt med dette alene ]
Ber om færre oppgaver
Klev mener et helt nødvendig tiltak for å løse bemanningsproblemene på legevaktene, er å styrke fastlegeordningen.
Fastlegeordningen ble innført i 2001 og ga alle som er bosatt i en norsk kommune rett til å ha en fastlege. Ordningen har på mange måter vært vellykket, men den kneler nå under sin egen suksess, mener Klev.
– Fastlegene har blitt pålagt stadig flere oppgaver og ansvaret har økt, uten at man har økt antallet fastleger tilsvarende, sier han.
– Vi mister nå fastleger, fordi arbeidsbelastningen har blitt for stor. Vi trenger derfor flere fastleger og legevakt må innberegnes som en del av den ordinære arbeidstiden til legene, i stedet for at den kommer på toppen av alt det andre en fastlege må gjøre, legger han til.
Styrket legevaktordningen til de minste kommunene
I 2022 opprettet regjeringen en tilskuddsordning på 50 millioner, som skal styrke legevakttjenesten og redusere vaktbelastningen i landets distriktskommuner. På tampen av året ble dette tilskuddet økt med ytterligere 12 millioner kroner, etter at overveldende mange kommuner hadde søkt om tilskudd.
Regjeringen anser en styrking av legevaktordningen som et ledd for å bedre rekrutteringen til fastlegeordningen.
– For å sikre at fastlegeordningen forblir grunnmuren i vår felles helsetjeneste, har vi en historisk satsing på fastlegeordningen i årets budsjett. Samtidig jobber vi på lengre sikt sammen med Legeforeningen og KS om hvordan legevaktordningen kan gjøres mer bærekraftig, sier uttalte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da ekstrabevilgningen ble kjent.
