Debatt

«Det Grønne Sporet» – veier til målet

Ap og Høyre har tradisjon for finne gode løsninger sammen i saker av stor viktighet for landet vårt. Omstilling av samfunnet til en bærekraftig dagsorden er en slik sak.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De største kraftselskapene har finansielle forutsetninger for å sikre nok kapasitet for grønn elektrifisering for å kompensere for at flytende havvind kommer til å levere 10 GW mindre enn forventet i 2050, slik vi vurderer det.

Dette tilsier 10 ganger Fosen Vindpark i kapasitet, Europas største i sitt slag, eller en investering på 110 milliarder kroner med dette som referanse.

Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU.
Jørgen M.B. Grønneberg, forfatter av blant annet «Hvem kan løse klimakrisen?».

Dette til tross for et høyt utbytte- og skattepress til fordel for et 100-talls kommuner, fylker og staten som i sum eier 90 % av norsk kraftproduksjon. «Høye utbytter, både absolutt og relativt til overskuddet, er i det perspektivet ikke uventet» skrev produktivitetskommisjonen. Minimum 50 % praktiseres av de fleste.

«Statens mål er høyest mulig avkastning» skriver regjeringen i siste eierskapsmelding, der Statkraft er ett av selskapene. Det foreslås ifølge E24 17,2 milliarder kroner i utbytte for 2022; nok til å finansiere grønne prosjekter for 100 milliarder kroner når det regnes inn en 50/50 – partner og opplåning.

At regjeringen dessuten har strammet til skattlegging av kraftselskapene, svekker ytterligere deres finansielle evne til å levere på deres grønne samfunnsoppdrag.

Utbytte- og skattepresset er, slik vi ser det, altfor høyt til at summen av investeringene kan levere på kapasitetsbehovet. Lite tilsier at dette presset vil avta til fordel for bygging av nok ny grønn kraft.

Postulatet om at klimaendringer dreier seg om vitenskap, ikke om partipolitikk, står støtt.

De største kraftselskapene kan allikevel finne løsninger. Det krever en mentalitetsendring fra å bygge ny kapasitet ut ifra hva forventet pengestrøm gir rom for til å skaffe kapital, så langt det er mulig, for å levere på markedsbehov i tråd med samfunnsoppdraget.

Selskapene har mye kapital bundet i verdier som ligger utenfor samfunnsoppdraget og i passive plasseringer. Altibox, eid av Lyse-konsernet, ligger utenfor samfunnsoppdraget. Børsverdien, med noen 10-talls partnere inkludert, kan anslås til 50 milliarder kroner. Selskapenes balanser inneholder dessuten en rekke verdifulle passive plasseringer som fast eiendom, og i aksjer uten særlig industriell involvering.

Men slik frigjøring av kapital vil ikke bli gjennomført hvis gevinster blir beskattet som en del av årsoverskudd og inngår som en del av utbyttegrunnlaget. Derfor burde det være en selvfølge at slik frigjøring av kapital kan anvendes uavkortet til fordel for grønne investeringer.

Klimapolitikk dreier seg om å fatte beslutninger i nær fremtid, om å få ned utslipp av klimagasser som vil få gradvise konsekvenser med 2030, 2050 og 2100 som alminnelige referanseår.

Postulatet om at klimaendringer dreier seg om vitenskap, ikke om partipolitikk, står støtt. Legges vitenskapelige normer til grunn, vil mye av partipolitikken holde mål, men helheten og evnen til iverksetting står til stryk, som vist innledningsvis.

Men det som gjelder, er hva som inngår i de politiske plattformene som skal sikre støtte for regjeringsdannelser. Det ligger utenfor det muliges kunst at Ap kan kompromisse fram en klimapolitikk på sin side, som en Høyrestyrt regjering vil videreføre, og vise versa. Dette gir en uforutsigbar klimapolitikk som vanskeliggjør langsiktige investeringer.

Derfor har vi gitt de to partiene en anbefaling: «Ap og H har tradisjon for finne gode løsninger sammen i saker av stor viktighet for landet vårt. Omstilling av samfunnet til en bærekraftig dagsorden er en slik sak. En ekspertgruppe bør fremme forslag til partiene om en felles klimapolitikk som gjelder uansett regjeringsdannelse».

Anbefalingen støttes av noen av landets fremste klimaforskere, og av et flertall av begge partiers velgere (Kilde: Sentio på oppdrag fra Jørgen M.B. Grønneberg).

Selv med dette, vil det bli krevende for Norge å komme på Det Grønne Sporet. Uten blir det umulig.

Mer fra: Debatt