Vi har ikke vært på Det Grønne Sporet: I tiåret fram til 2020 skulle Norge kutte i nasjonale utslipp av klimagasser tilsvarende 30 % utslipp i 1990. Kuttet ble 4,2 % mot Danmark 47,7 %, Finland 38,7 % og Sverige 27,2 %.
Vi kommer ikke på Det Grønne Sporet: «Det går i retning av 25 % kutt i nasjonale utslipp innen 2030, ikke de målsatte 55%» fremgår det av en DNV-rapport fra 2022. 79 % innen 2050, ikke 100 %. Med samme tempo som de siste fire årene før 2020, vil et mål om 50 % ikke være sannsynlig før i 2051, ikke i 2030, i henhold til SSB.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/2NL6HGFBANDZVAQMM4YHZ2ZO5A.jpg)
Energikommisjonen konkluderte med «Mer av alt – raskere»; en erkjennelse av at det har vært for lite av de meste, og at det går for sakte.
DNV påpeker at nøkkelen er mer bærekraftig energi; energikommisjonen at det kreves politisk handling. Kombinasjonen er ikke å forakte.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/PPAJ32QTJJBKXLWPMYVHMKDIXU.png)
Kraftbransjen har, historisk sett, levert på sitt samfunnsoppdrag ved å bygge nok kapasitet for grønn elektrifiseringen av Norge. Statnett anslår at det vil være behov for en dobling av kapasiteten mot 2050.
Utbygging av havvind er en elefant i rommet. «Bygging skal skje i løpet av de neste 20 årene», sier Støre. Dette innebærer installasjon av 1.500 turbiner av 10 ganger det som skal bygges for andre nasjoner. Om dette sier en Rystad-rapport: «Ambisjonene er milevis høyere enn hva industrien er i stand til å levere og satsingen er helt avhengig av råvarer Kina har full kontroll over».
[ «Norge har et historisk ansvar for enorme klimagassutslipp gjennom flere tiår» ]
Kostnadene for flytende havvind mot 2030 er forventet tre ganger høyere enn landbasert vind. Prisen på kraft til markedet er anslått å bli det dobbelte i forhold til rimeligste landbaserte vindkraft, balansekraft ikke medregnet.
Det er overambisiøst å tro at 30 GW havvind, tilsvarende 75 % av kapasiteten i dagens kraftsystem, vil være utbygget fram til 2050 i et scenario som henter de resterende 25 % fra andre energikilder for å levere på kraftbehovet.
Vi velger å tro på installering av 20 GW havvind mot 2050. Da må andre kilder levere 10 GW mer enn forutsatt hvis regnestykket skal gå opp. Dette tilsvarer 10 ganger Fosen Vindpark, Europas største i sitt slag, eller en investering på 110 milliarder kroner med dette som referanse.
Bygging av kjernekraft i Norge ser ikke ut til å bli en del av løsningen på kort sikt fordi dette ikke vil få støtte i Stortinget i denne stortingsperioden.
[ Kjell Werner: Atomkraft er en dårlig idé ]
Da står vi igjen med mer vannkraft, mer vind på land, mer sol, mer biomasse og større netto import for å dekke opp for avviket. Netto importbehov er dessuten stigende i de fleste vesteuropeiske land, så hvor strømmen skal komme fra kan bli spennende.
Dette tilsier at det kan bli svært krevende for Norge å komme på Det Grønne Sporet. Det holder ikke kun å sette ambisiøse mål for utslippsreduksjoner når evnen til å levere har stått til stryk.
[ Oslos klimadirektør: Vi må se på løsninger som gjør det mindre gunstig å bruke fossilbil ]